Meny Gå til innhold

Statsbudsjettet 2023

Den 6. oktober 2022 la regjeringen (AP og SP) fram forslaget til statsbudsjettet for 2023. Dette er samleside over viktige saker og hvordan vi i CP-foreningen jobber med budsjettet.

HØRINGER PÅ STORTINGET

I forbindelse med budsjettarbeidet har CP-foreningen meldt seg opp til høringer på stortinget. Der vi vil gi konkrete innspill til politikerne i utvalgte saker. Disse høringene foregår i stortingskomiteene og vi har mulighet til å gi både muntlige og skriftlige innspill.

Vi har lagt ut våre skriftlige innspill her:
Helse- og omsorgskomiteen (muntlig høring den 17. oktober)
Arbeids- og sosialkomiteen (muntlig høring den 20. oktober)
Utdannings- og forskningskomiteen (muntlig høring den 25. oktober)

I tillegg til å lage skriftlige innspill til stortinget, har vi også laget en oversikt over saker som kan ha betydning for personer med CP og deres pårørende. Denne oversikten finner dere under her.

ARBEID OG SOSIAL


Aktivitetshjelpemidler (over 26 år)
Det foreslås å sette av 56,8 millioner til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år. Dette innebærer ingen økning sammenlignet med inneværende år og vi, i likhet med en rekke andre organisasjoner, frykter nok en gang at potten blir brukt opp tidlig på året. Istedenfor en rammebevilgning, ønsker vi en overslagsbevilgning som forvaltes over folketrygden på lik linje med andre hjelpemidler. Vi mener også at egenandelen på 5000 kr. bør reduseres. 

Ungdomsgaranti
Det foreslås å sette av 175 millioner til innføringen av en ny ungdomsgaranti i regi av Arbeids- og velferdsetaten (NAV). Målet er at flere unge skal fullføre videregående utdanning og komme i arbeid. Mye av retorikken rundt og innretningen på tiltakene i garantien knyttes til rus og psykisk helse, men likevel tolker vi det slik at også unge med funksjonsnedsettelser er en del av målgruppa. Det er svært viktig at også denne gruppa inkluderes i en satsning. Det er viktig med en tett og individuell oppfølging, så derfor er vi også fornøyde med at det settes av midler til å ansette flere saksbehandlere/veiledere i NAV. 

Avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd
Det foreslås å sette av 35 millioner til et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for de som ellers ville ha fått 100 % uføretrygd. Et av tiltakene er at det kan settes en trygdejustert lønn (lavere enn lønn på ordinære vilkår). Når det gjelder trygdebasert lønn er vi ikke enige i å innføre dette for personer med gradert uføretrygd, men mulig kan det være fordeler ved å se nærmere på dette i et avgrenset forsøk for personer på 100% uføretrygd. Forsøket skal utformes i dialog med partene i arbeidslivet. For oss er det viktig at også FFO (vår paraplyorganisasjon) inkluderes i det videre arbeidet (firepartssamarbeid).

Arbeidsavklaringspenger (AAP)
Mottakere av arbeidsavklaringspenger skal ikke miste inntekten før de er avklart, jamfør nye nye regler i arbeidsavklaringspenger fra juli 2022.

Dagpenger for arbeidsledige
Det foreslås å kutte bevilgningene i dagpengeordningen med 5 milliarder, hovedsakelig fordi det er færre arbeidsløse enn tidligere. Men også fordi opptjeningsperioden foreslås å reduseres fra tre til et år. Dette forventes å gi 235 millioner i innsparing, og mange færre vil bli kvalifisert for å få dagpenger. Det foreslås imidlertid å innføre et ferietillegg for de som har gått på dagpenger i 2022.

Arbeidsmarkedstiltak
Det er naturlig at bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak tilpasses konjunktursituasjonen, men likevel savner vi mer kraftfulle tiltak for å få flere i arbeid, da det heller ikke i år har skjedd noen endringer i sysselsettingstallene for personer med funksjonsnedsettelser. Vi er positive til at det er planlagt en større områdegjennomgang på tiltaksområdet fra og med høsten 2022. 

Varige tilrettelagte arbeidsplasser
Slik vi tolker tallene i budsjettforslaget, legges det opp til omtrent det samme nivået som i fjor. Det vil si ca 12300 plasser. Vi vil arbeide for at dette tallet blir høyere, da det er mange med utviklingshemming som står utenfor arbeidslivet.

Tilskuddene til arbeids- og utdanningsreiser, samt funksjonsassistent i arbeidslivet er foreslått tilnærmet lik uendret.

Grunn - og hjelpestønad
Det foreslås en oppjustering av satsene i tråd med forventet prisstigning.

 

HELSE OG OMSORG

Egenandeler på helse
Egenandelstaket på helsetjenester (lege-, psykolog-, fysioterapi-, poliklinikk- og lab/røntgentjenester) i 2023 foreslås å være på 3040 kr. I år er dette egenandelstaket på 2921 kroner. Det legges ikke opp til en veldig stor økning, men den kommer likevel på toppen av fjorårets økning.
Det vil også koste litt mer å gå til lege, fysioterapeut, psykolog osv. Egenandelen øker med 3 %, som er litt mer enn den generelle prisveksten på 2,8 % som regjeringen tenker seg.
I tillegg foreslås det at den enkelte skal betale halvparten (50%) av det det koster for medisiner på blå resept.

Fastlegeordningen
Det er foreslått å øke fastlegeordningen med 690 millioner fra og med 1. mai 2023. Det er også satt ned et hurtigarbeidende utvalg som skal komme med forslag til forbedringer i ordningen i forkant av neste års statsbudsjett. Det er positivt at fastlegeordningen styrkes, da fastlegene utgjør en nøkkelrolle for vår gruppe i dagens helsevesen.

Sykehus
Det forslås å øke driftsbevilgningene til sykehusene med 2, 437 milliarder.
Da er 150 millioner øremerket døgnbehandlingsplasser i psykisk helsevern.

Psykisk helse
Det er foreslått å bevilge 300 millioner til en forsterket innsats på rus og psykisk helse. Halvparten skal gå til oppfølging i spesialisthelsetjenesten, og den andre halvparten skal brukes til styrke lavterskeltilbudet i kommunen. Helsestasjon og skolehelsetjenesten foreslås å øke med 45 millioner. Det foreslås også 15 millioner til forebygging, tidlig oppdagelse og hjelp for spiseforstyrrelser.

Rehabilitering og habilitering
Regjeringen vil gjennom nasjonal helse- og samhandlingsplan gjennomgå habiliterings- og rehabiliteringstjenestene og vurdere om tilbudet kan styrkes gjennom tydeligere organisering og ledelse av rehabiliteringsnivået på ulike niåver. Det pågår også et arbeid i helseforetakene, der målet er å styrke habiliteringstilbudet og å øke ressursene (CP-foreningen deltar med innspill blant annet til Helse-Sørøst). En viktig sak for CP-foreningen er at voksne med CP (uansett grad) skal få en systematisk oppfølging.

BPA
Det er dessverre ikke noen forslag i budsjettforslaget som gjelder BPA.
CP-foreningen arbeider for en styrket BPA-ordning og vil fortsette med det i 2023.

Tannhelse
Regjeringen foreslår å underregulere takstene for folketrygdfinansierte tannhelsetjenester med 10 millioner og flytter disse pengene til utredning og utvalgsarbeid på tannhelsefeltet. Dette betyr at det blir dyrere for mange å få viktig helsehjelp.

Hjernerådet
Det er ikke satt av øremerkede midler til Hjernerådet, en paraplyorganisasjon for hjernehelse, som CP-foreningen er medlem av. Hjernerådet ligger an til å miste 80 % av sine driftsmidler, og CP-foreningen vil arbeide for å reversere dette kuttet (som vi håper bare baserer seg på en misforståelse).

Nevromidler
Nevromidlene, en tilskuddsordning for informasjons- og veiledningstiltak om nevrologiske skader og sykdommer, er slått sammen med en mer generell post som dekker tilskudd til informasjons- og kontaktskapende arbeid i frivillige organisasjoner. Vi håper ikke det å miste disse øremerkede bevilgningene får negative konsekvenser for vårt arbeid og muligheten til å få tilskudd til vårt informasjonsarbeid. 

 

SKOLE OG UTDANNING


Barnehage
Det foreslås en makspris for barnehage på 3000 kr. Dersom du har tre barn i barnehage samtidig skal det siste barnet ha gratis plass. Det foreslås at barnehage skal være gratis i Finnmark.

Videregående skole
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene med 330 millioner for å styrke arbeidet med å få flere til å fullføre videregående skole. Dette er vi positive til, men likevel er vi skuffet over at ikke elever med funksjonsnedsettelser nevnes spesielt.

Veikart for skole (universell utforming)
Regjeringen har i Hurdalsplattformen sagt at den vil gjennomføre «Veikart. Universelt utformet nærskole» innen 2030, men det ligger dessverre ikke noen penger til tiltak i årets forslag til statsbudsjett. «Veikart. Universelt utformet nærskole 2030», som planen heter, nevnes dessverre ikke.

Statped
Regjeringen reduserer bevilgningen til Staped med 31,6 millioner i tråd med løftene om å innføre et mer desentralisert utdanningsystem: "Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis". CP-foreningen er skeptiske til denne omleggingen og frykter at nedskaleringen av Statped får negative konsekvenser for vår gruppe.


ANDRE SAKER


Kommuneøkonomi
Kommunene får 2,6 milliarder mer i frie inntekter. Dette er ikke veldig mye  og vi frykter en enda strammere kommuneøkonomi. Det er allerede veldig store forskjeller i tjenestetilbudet rundt om i landet og vi frykter et dårligere tilbud.

Ressurskrevende tjenester i kommunene
Innslagspunktet for særlig ressurskrevende tjenester foreslås satt til 1.526.000. Det er en prisjustering fra dagens nivå, men det burde vært redusert. Staten bør bidra mer i særlig ressurskrevende tjenester. 

Bostøtte
Vi har ikke registrert noen forbedringer i dagens statlige bostøtteordning, men dette skal vi undersøke nærmere.

Økt barnetrygd til enslige forsørgere
Regjeringen foreslår å avvikle særfradraget for enslige forsørgere og øke den den utvida barnetrygda tilsvarende den maksimale skatteverdien av fradraget. Regjeringen hevder at ingen enslige forsørgere skal komme dårligere ut som følge av omleggingen og de som ikke i dag har maksimalt særfradrag vil komme bedre ut av ordningen.

Full momskompensasjon for idrett og frivillighet
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 125 millioner til 2025 millioner og sier det vil bety full kompensasjon for frivillige organisasjoner. Frivillighet Norge mener derimot at dette er for lite penger og at det ikke vil holde til full momskompensasjon. 

Nasjonal TT-ordning
Utrullingen av den nasjonale TT-ordningen skulle i utgangspunktet fullføres i 2020 og gjøres nasjonal, men noen av de mest folkerike fylkene er fortsatt ikke inkludert i ordningen, heller ikke i årets forslag til budsjett.
CP-foreningen støtter FFO sitt tidligere budsjettkrav om at ordningen bør bli rettighetsfestet, legges til NAV og at deltagerne sikres minst 200 turer pr. år.

Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjem
Det foreslås å kutte i de statlige tilskuddene til kommunene for bygging av omsorgsboliger og sykehjem. Dette innebærer at investeringskostnadene skyves helt over kommunene, og vi tenker ikke at dette er godt nytt for de mange (både utviklingshemmede og andre) som står i boligkø.