Hopp til hovedmeny Hopp til innhold

BPA - Slik går du frem

Er du avhengig av hjelp for å få hverdagen til å gå rundt? Kanskje kan brukerstyrt personlig assistent (BPA) være noe for deg. BPA har gitt Silje Ludvigsen mer fleksibilitet og frihet i hverdagen. Her gir hun sine tips til hvordan du går frem.

Hvem kan få personlig assistanse?

Alle med et omfattende tjenestebehov har mulighet til å søke om å få disse tjenestene organisert som BPA.  Du kan få BPA i alle aldre opp til den øvre grensen som er 67 år.

Du kan søke om BPA uavhengig av funksjonsnedsettelse eller diagnose. BPA tildeles etter vurdering av det individuelle behovet for praktisk og personlig bistand i hverdagen. BPA er i prinsippet en måte og organisere praktisk bistand på. Den som trenger helserelatert bistand vil sammen med sin saksbehandler vurdere om flere tjenester bør bakes inn i BPA-vedtaket.

Kommunen bestemmer

Det er kommunene som vurderer og bestemmer hvem som får BPA. Det vil i manges tilfeller gjøres en vurdering om bistanden du er innvilget skal leveres som en helse- og omsorgstjeneste eller som BPA. Erfaringen er at kommunene vurderer dette ulikt.  Det er ikke satt noe nedre grense for antall timer bistand som kan gis som BPA. Det forutsettes likevel at bistandsbehovet er så omfattende eller av en slik art at det mer hensiktsmessig kan ivaretas med BPA enn med tradisjonelle omsorgstjenester.  Hva som er hensiktsmessig vil variere ut i fra den enkeltes kommunes øvrige tilbud, og derfor vil kommunene vurdere dette ulikt.   

Noen kommuner benytter seg av eksterne og private leverandører av BPA-tjenester, derfor kan innholdet i tjenestene variere fra kommune til kommune. Undersøk med kommunen du bor i for å finne ut hvilke alternativer som tilbys, og hvilken ordning som passer best for deg.

 

Arbeidslederansvar

Arbeidslederansvaret krever refleksjon rundt blant annet egne behov, interesser, arbeidsledelse og hvem du ønsker som assistenter. I tillegg må du sette deg godt inn i arbeidsmiljøloven. Rundskrivet om BPA presiserer at arbeidsleder har ansvaret for den daglige driften og for organiseringen av og innholdet i assistansen.  Viktige oppgaver er å delta ved ansettelser, lære opp og veilede assistenter i hvordan hjelpen skal gis, sette opp og følge arbeidsplaner og turnus, kontrollere timelister og sørge for vikarer ved ferieavvikling og sykefravær. 

Arbeidslederansvaret kan i enkelte tilfeller settes bort til en stedfortreder. Dette gjelder barn eller mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser. Stedfortredere kan være foreldre, ektefelle, verge eller andre som står deg nær. 

Med rettighetsfestingen av BPA fra 1.januar 2015, har du rett til å få kommunen bistandstjenester organisert som BPA dersom man oppfyller bestemte kriterier. Dersom du ikke oppfyller disse kriteriene, har du likevel lov til å søke om BPA og rett til å få søknaden vurdert.

 

Å fremme en søknad.

Du bør alltid begynne søknaden med å definere dine behov for praktisk og personlig bistand.  Søknaden bør være mest mulig konkret. Søkeren eller den som søker på vegne av vedkommende, skal gi kommunen så god og konkret informasjon som mulig. Det er viktig å være detaljert for at saksbehandler skal forstå de reelle behovene (Hva, når, hvordan, hvor mye og hvor ofte) For eksempel kan det hende du klarer deg med mindre bistand i hjemmet fordi du har maksimal tilrettelegging, mens situasjonen kan være helt annerledes ute i samfunnet. Ta også hensyn til at behovene kan variere og ta lenger tid, avhengig dagsform, funksjonsnedsettelse, hvor du skal, oppholde deg eller hva du deltar i. Fortell i søknaden om hvorfor du trenger assistanse under disse aktivitetene som du prioriterer og hvilke konsekvenser det får for deg hvis du ikke får den assistansen du har behov for. 

God informasjon og dialog fra starten av kan bidra til at du slipper å gå igjennom en krevende og langvarig klagesak. Når spørsmålene om omfanget av behovene er avklart, kan du fremme søknad om den bistandsformen som du mener best oppfyller dine behov og hvorfor. Før de sender søknaden bør du sette deg grundig inn i hva BPA er og hva ordningen krever. Spesielt anbefales det å sette seg litt inn i regler og lovverk. Søknaden må undertegnes med fullt navn, adresse, personnummer og dato. Du kan også formidle at du er til disposisjon for å avklare spørsmål.     

 

Klage

Søkere har klagerett på hele eller deler av vedtaket.  I klagen må det presiseres hva det klages på, hvilke endringer du ønsker og hvorfor du mener vedtaket er urimelig. Det er viktig å få fram hvilke negative konsekvenser vedtaket får for deg.  Klagen må sendes til instansen i kommunen som behandlet saken. Dersom instansen står fast avslaget, kan saken sendes til fylkesmannen.

Hvis du mistenker du vil få et nytt avslag, anbefales det å kontakte Pasient- og brukerombudet (POBO) før du fremmer en klage. POBO kan bistå og gi veiledning om klagen, den videre prosessen og hva som er best å gjøre. Fylkesmannen har i klagesaker kompetanse til å legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn i vedtak om sosiale tjenester. Likevel må klageinstansen ta hensyn til kravet til forsvarlighet i helse- og omsorgstjenesten.

Frist for klage

Det er fire ukers klagefrist på helse- og omsorgstjenester.

 

Ansettelse av assistenter

Ansettelse av assistenter gjøres i de aller fleste tilfeller i samråd med kommunen. Noen ganger har kommunen noen som kan plukke ut kandidater til intervju, men i de aller fleste tilfeller må du gjennom en søknadsrunde hvor du plukker ut de søkerne som virker aktuelle ut i fra dine behov og interesser.  En assistentjobb krever i utgangspunktet ingen spesifikk utdannelse og ofte tyr man til ufaglærte assistenter. I større ordninger hvor arbeidsleder har behov for mer omfattende assistanse kan det være riktig å sette inn fagarbeidere.  Vær nøye på hvem du ansetter.  Sett gjerne ned en liste med spørsmål om forskjellige ting som er viktig for deg personlig og relevant med hensyn til de ulike oppgavene assistenten skal utføre. Husk at alle ønsker å vise seg fra sin beste side under et intervju. Lytt til magefølelsen, men vit at det ofte tar litt tid før du vet helt sikkert om du har kjemi med vedkommende, eller om assistenten utfører oppgavene på en måte som du ønsker.  Vær derfor nøye med prøvetid og midlertidig ansettelse.  

 

Min personlige erfaring

Jeg fikk vedtak på  BPA i juni 2015 etter at jeg først hadde fått avslag. BPA-ordningen hadde oppstart i september samme året. Kommunen hadde da tre kandidater klare som jeg fikk intervjue. Dette var fordi en annen persons BPA-ordning hadde opphørt, og de ansatte plutselig sto uten jobb.  Kommunen oppfordret til å finne en assistent blant dem de allerede hadde, da de mente at en vanlig søknadsprosess ville dra det hele ut i mye lenger tid. Jeg tok den beste jeg fant og har henne ennå to år senere, men sånn i prinsippet skulle jeg ønske jeg hadde hatt en vanlig søkeprosess med mulighet til å lese igjennom søknader og plukke ut eventuelle kandidater selv. 

Jeg er veldig fornøyd med ordningen slik den er blitt i dag, men det har tatt tid å komme hit. Søknadsprosessen er en ting, men det å komme inn i rutiner, bli kjent med assistenter, og ikke minst å bli trygg på rollen som arbeidsleder er en prosess i seg selv. I dag ser jeg flere muligheter og kjenner på en ekte glede og takknemlighet over å ha BPA. I starten opplevde jeg det som både krevende og overveldende. Dessverre følte jeg også at jeg fikk motbør fra kommunen. Jeg har noen telefonsamtaler friskt i minne som oppleves veldig tøffe.  Jeg følte at jeg måtte bevise at jeg dugde. Bevise at jeg klarer det som er krevd av meg. Det er nesten ikke rom for å gjøre feil, i hvert fall føltes det ikke slik. Jeg opplevde at kommunen raskt så sitt snitt til og komme med kommentarer som « Det finnes andre løsninger enn BPA om det var for vanskelig og krevende» Jeg tenkte aldri tanken en gang. Alt jeg trengte var tid. I dag derimot, kunne jeg ikke hatt noen bedre tone med kommunen.  I dag får jeg skryt og blir respektert som den lederen jeg er.   

Mine tips og råd

  • Sett deg inn i hva det innebærer å ha BPA før du søker.
  • Sett deg inn i regelverk. 
  • Vær forsiktig med å annonsere etter vikarer på Facebook. Min erfaring at det ikke er så god løsning som man kanskje tror. 
  • Unngå og ansette mennesker du kjenner fra før. Dette er generelt en gyllen regel som de fleste er kjent med. Men av erfaring burde det også gjelde venner og bekjente som du ikke omgås til hverdags. Det kan uansett ende opp med å føles litt feil. Jobb og vennskap er ikke den letteste kombinasjonen.
  • Kjemp for de tingene som er viktig for deg.  Jeg har erfart at kommunen har kommet med uttalelser som «BPA er ikke så rosenrødt som det kan fremstilles på tv og andre medier. Det er ikke noe luksus, men organisering av tjenester».   Skulle du få en lignende kommentar så ikke gi deg. Kjemp for det som er viktig for deg i ditt liv. Enten det er timer, overtid eller å få lov til å reise. Livet har nok av begrensinger. Kjemp for opplevelser og tillat deg å drømme. BPA er til for å gi større livsutfoldelse og frihet, det tar kanskje lang tid å nå målet, men ikke la noe eller noen knuse drømmene dine.
  • Stol på deg selv. Vi har alle vært ferske nybegynnere en gang. Gi deg selv tid til å bli kjent med assistentene, og de oppgavene du har som arbeidsleder. Det er ingen undergang å feile. Du vokser av erfaring – på godt og vondt. La ingen fortelle deg hva du ikke klarer. Med tid løser det meste seg.

Lykke til!