Hopp til hovedmeny Hopp til innhold

Behovet for hjelp og oppfølging

Mange med CP som trenger støtte, hjelp eller veiledning underveis i arbeidslivet.

Kanskje er det ikke mye som skal til for at en kan få det bedre på jobben? Kanskje er utfordringene mer komplekse, slik at en må våge å gjøre noen grep for å komme videre? Eller kanskje står man utenfor arbeidslivet, men tenker at med litt hjelp er det mulig å komme innenfor?

Målet bør være å ha en arbeidshverdag som man kan takle og trives med.

Det er mulig å få hjelp og det finnes fagpersoner som kan gi den rette oppfølging og som kan hjelpe til med å finne den rette balansen mellom arbeidskapasitet og livskvalitet ellers.

Hvordan kan jeg få hjelp?

Det er flere som kan hjelpe deg. Her er noen tips til hvordan du kan gå fram.

Mye kan løses ved å ta direkte kontakt med arbeidsgiver eller NAV. Men dersom utfordringene dine er sammensatte eller om du rett og slett er usikker på hva du trenger hjelp til så anbefaler vi deg å ta kontakte med spesialisthelsetjenesten (voksenhabiliteringsinstitusjoner innenfor helseforetakene).

Arbeidsgiveren din

Å finne fram til riktig tilrettelegging og tilpasninger kan være en lang prosess, men det er naturlig å starte med å snakke med din arbeidsgiver. Har du en forståelsesfull arbeidsgiver, kan mye ordnes ved at man får diskutert problemer og mulige løsninger sammen.

Som arbeidstaker med funksjonsnedsettelser har du mange rettigheter og har arbeidsplassen din en IA-avtale, så har arbeidsgiveren din inngått et forpliktende samarbeid omkring inkluderende arbeidsliv, der et av delmålene er å arbeide for å øke sysselsettingen og hindre frafall av personer med nedsatt funksjonsevne. Det er verdt å sjekke ut hva denne avtalen består i og hva arbeidsgiveren din er forplikta til.

Arbeidsmiljøloven regulerer også en rekke forhold, så ta også en titt på den.

Ditt lokale NAV-kontor

Har du spørsmål om tilrettelegging og tilpasninger i arbeidslivet, utover det arbeidsgiveren din kan hjelpe med, er det ditt lokale NAV-kontor som er rett instans. Det er saksbehandleren din som fatter vedtak og har ansvaret for at det som vedtas blir gjennomført.

NAV har en rekke virkemidler som de kan ta i bruk for å kunne hjelpe deg. De kan i tillegg besvare henvendelser omkring stønader og trygdeytelser, de har oversikt over tilgjengelige hjelpemidler og de skal sørge for informasjon og kommunikasjon med arbeidsgiveren din.

Ditt lokale NAV-kontor vil høyst sannsynlig utføre en arbeidsevnevurdering. Denne vil være utgangspunktet for hva slags hjelp, støtte og tiltak du kan få videre. Mange arbeidstakere har en fast kontaktperson i NAV, kanskje har du rett på det du også?

Spesialisthelsetjenesten

Kanskje synes du at du ikke får tilstrekkelig hjelp av arbeidsgiver eller NAV? 
Eller kanskje vet du ikke helt selv hva utfordringene er eller at du synes det er vanskelig å sette ord på hva slags hjelp du trenger?

Er du i en slik situasjon så anbefaler vi deg å oppsøke spesialisthelsetjenesten.

Arbeidsevnevurdering

Det finnes flere institusjoner innenfor voksenhabiliteringstjenesten som tilbyr arbeidsevnevurdering.  

Et eksempel er Sunnaas sykehus. De tilbyr et arbeidsevnevurderingsopphold på 10 dager. Der får du møte et tverrfaglig miljø bestående av lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, logoped/spesialpedagog, psykolog og sosionom. 

Med utgangspunkt i din helse- og arbeidssituasjon vil de vurdere din arbeidskapasitet og gi konkrete råd om videre oppfølging og forslag til tilrettelegging og tiltak på arbeidsplassen.

Et alternativ til spesialisthelsetjenesten når det gjelder arbeidsevnevurdering er NAVs Kompetansesenter for deltagelse og tilrettelegging. Dette kompetansesenteret tilbyr mye av det samme som spesialisttjenesten, bare at rådgiverteamet har mer fokus på arbeid og på den enkeltes arbeidssituasjon.

De har mye kunnskap om ulike hjelpemidler som kan lette arbeidshverdagen, både når det gjelder fysiske (motoriske) og kognitive vansker. Selv om dette kompetansesenteret nevnes som et alternativ til spesialisthelsetjenesten, er det også mulig å oppsøke begge steder. Da kan du få rådgivning og veiledning både ut ifra et helseperspektiv og et arbeidsperspektiv. 

Det er sjeldent lang ventetid på slike steder. Til spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning fra fastlege og til Kompetansesenteret trenger man henvisning fra ditt lokale NAV-kontor eller via hjelpemiddelsentralene.

Nevropsykologiske tester

Under slike arbeidsevnevurderingsopphold er det er vanlig å få tilbud om å bli nevropsykologisk testet. Ved hjelp av nevropsykologiske tester (utført av nevropsykolog) kan man finne ut om du har kognitive vansker og hva slags utslag det kan gi.

Fordelen med å bli «kartlagt» på denne måten er du får en bedre mulighet til få en riktig oppfølging og tilrettelegging ut i fra den eller de konkrete vanskene du har.

Ulike erfaringer med arbeidsevnevurdering

Det er liten tvil om at slike arbeidsevnevurderingsopphold kan være krevende.

Gjennom tester, samtaler og konkrete oppgaver kan du få påvist/påpekt begrensinger i arbeidsevne.  Kanskje får du beskjed om at du bør redusere stillingen din? Kanskje får du vite om kognitive vansker som du ikke ante du hadde? Slike tilbakemeldinger kan være tøffe, men Sunnaas (og andre lignende institusjoner) sin intensjon er at man skal få hjelp til å bearbeide resultatene.

Vi vet at det er delte erfaringer omkring hvordan det er å få slike tilbakemeldinger.

Mange opplever en lettelse over at man endelig har fått hjelp til å sette ord på ting man har lurt på lenge. Ved å få mer kunnskap er det lettere å be om hjelp, kontakte arbeidsgiver og hjelpeapparat og ikke minst å vite hva man trenger hjelp til.

Vi har også erfart at slike opphold kan bidra til bli at man blir mer åpen om diagnosen og om de utfordringene man har på jobben. Det kan bli lettere å ta opp ting med arbeidsgiver. Det kan bidra til at man kan bli mer kjent med seg selv og sine egenskaper og ikke minst få hjelp til å utnytte sine gode egenskaper.

Sunnaas og andre lignende institusjoner gir også råd og veiledning rundt videre tiltak og oppfølging for den enkelte.

Ved endt opphold får deltagerne med seg en epikrise og en tverrfaglig rapport der tiltak og mål for oppfølging beskrives.

Denne dokumentasjonen er viktig for den videre oppfølging på det lokale NAV-kontoret. CP-foreningens ønske at er at saksbehandlerne på NAV nyttiggjør seg av den kompetansen som spesialistene har, slik at den enkelte får mest mulig individuell og riktig oppfølging.