Rettigheter i skolen

Det finnes også veiledere som kan være nyttige for å kunne orientere seg:

Veileder om tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging (Utdanningsdirektoretat).

Veileder om samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier (Helsedirektoratet).

Opplæringsloven er den viktigste loven på skoleområdet, og ny opplæringslov trådte i kraft 1. august 2024. Denne loven inneholder mange kapitler og paragrafer som er relevante for elever med CP og lignende funksjonsnedsettelser. Vi anbefaler å ta en titt på hele loven, men vi vil spesifikt trekke fram kapittel 11 og 12.

• Kapittel 11, «Tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging» omhandler kommunenes og skolenes ansvar for å sørge for at alle elever får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Mange elever med CP og lignende funksjonsnedsettelser har rett på individuell tilrettelegging for å få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
• Individuell tilrettelegging er delt inn i tre rettigheter: - Personlig assistanse (§11-4) - Fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler (§ 11-5) - Individuell tilrettelagt opplæring (faglig tilrettelegging, tidligere omtalt som spesialundervisning) (§ 11-6).
• Når det gjelder rett til personlig assistanse, rett til fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler er det kommunen som fatter vedtak (som oftest delegert til skolen). Her gjelder forvaltningsloven § 17 og 18, og det er ikke krav om sakkyndig vurdering.
• Når det gjelder rett til individuell tilrettelagt opplæring er det kommunen (som oftest delegert til skolen) som fatter vedtak. Men før kommunen tar en avgjørelse, skal de hente inn en sakkyndig vurdering fra PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) (§ 11-7) Dersom eleven også trenger personlig assistanse eller fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler, skal den sakkyndige vurderingen gi en helhetlig vurdering av hva slags tilrettelegging eleven trenger.
• Kommunene og skolene har også ansvar for å utarbeide en individuell tilrettelagt opplæringsplan (IOP) for elever som får individuelt tilrettelagt opplæring (§ 11-10). Denne skal årlig evalueres (§ 11-11).
• Kommunene og skolene har også ansvar for at elever som helt eller delvis mangler funksjonell tale og trenger alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), skal få bruke egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmidler i opplæringen (§ 11-12). Denne delen kan også være en del av den individuelle tilrettelagte opplæringen (og den sakkyndige vurderingen).
• Kapittel 12, «Skolemiljøet til elevene», omhandler kommunene, skolene og statsforvalters ansvar for at alle elever får et godt skolemiljø, som retten til et trygt skolemiljø (§ 12-2), nulltoleranse og forebyggende arbeid (§ 12-3), plikt til å sikre et trygt og godt psykososialt skolemiljø (aktivitetsplikt og dokumentasjonsplikt (§ 12-4), statsforvalterens sin håndheving av plikta til å sikre et trygt og godt psykososialt skolemiljø i enkeltsaker (§ 12-6) og det fysiske miljøet (§ 12-7)
• Retten til individuell tilrettelegging (og universell utforming) er også regulert i Likestillings- og diskrimineringsloven (Kapittel 3, § 21) og i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD), artikkel 24.
• Den 1. august 2024 trådte det i kraft en rekke nye bestemmelser om samarbeid og samordning for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud og som involverer flere aktører i velferdstjenester. Det er gjort endringer mange lovverk, som for eksempel opplæringsloven, helse- og omsorgsloven, pasient- og brukerrettighetsloven.
• Endringene innebærer en plikt til å samarbeide på systemnivå, plikt til å samarbeide i enkeltsaker, samordningsplikt for kommunen, rett til barnekoordinator og rett til individuell plan (IP) og ansvarsgruppe.
• Mange barn med CP og lignende funksjonsnedsettelser har derfor krav på både en Individuell plan (IP) og en Individuell Opplæringsplan (IOP). Den individuelle planen (IP) gjelder alle tjenester (koordineringsverktøy på tvers av alle tjenester), mens den individuelle opplæringsplanen utarbeides av skolene og brukes pedagogisk i forbindelse med individuell tilrettelagt opplæring (tidligere spesialundervisning).
• Opplæringsloven regulerer også mye annet relevant, som rett til skoleskyss, leksehjelp, SFO, skoletur med overnatting, overgang fra barnehage til skole (kapittel 4), samt grunnleggende hensyn som elevens beste, samt retten til å bli hørt og medvirke (kapittel 10).
• Opplæringsloven gir ikke eleven rett til BPA på skolen. Når det gjelder BPA er det Rundskrivet 1-4/2024 Om brukerstyrt personlig assistanse som legges til grunn. Likevel ser vi flere og flere eksempler der skolen og kommunene samarbeider, slik at elever har med egne assistenter på skolen. Ofte begrunnes vedtakene med gjensidige fordeler med tanke på en helhetlig oppfølging og hva som er til barnets beste.
• Mange barn med CP og lignende funksjonsnedsettelser trenger helsehjelp i skolen. Siden denne oppfølgingen ikke alltid kan regnes som opplæring, er det helse- og omsorgssektoren i kommunen som har det overordnede ansvaret for å gi hjelpen (Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1). Men skolen må kunne legge til rette for at elevene får nødvendig helsehjelp. På helsenorge.no kan en lese detaljerte eksempler på hva elever med funksjonsnedsettelser kan trenge hjelp til.
• Statped er en viktig instans når det gjelder helsehjelp og annen tilrettelegging (for eksempel ASK, hørsel og syn). Statped kan hjelpe både enkeltpersoner, skoler og kommuner.
• Mange elever med CP og lignende funksjonsnedsettelser har kognitive utfordringer, og det kan derfor være nyttig med en kognitiv utredning (nevropsykologisk undersøkelse) for kunne avdekke vansker, og sette i verk viktige tilretteleggingstiltak så tidlig som mulig. Dette kan tilbys av habiliteringstjenestene og er den del av det systematiske oppfølgingsprogrammet for barn med CP. Siden 2024 har det blitt innført en retningslinje for diagnostisering og behandling av CP.