Kognisjon

Med kunnskap om barnets eventuelle kognitive utfordringer vil omgivelsene forstå barnet bedre, og ikke minst; barnet kan forstå seg selv. Det er viktig for selvfølelsen å vite hvorfor en kan streve med å få til det samme som jevnaldrende barn. Dette kan hjelpe barnet til å forstå at utfordringen ikke er noe en selv kan noe for.

Kognisjon handler om sansning, oppmerksomhet, tenkning og hukommelse. Det omfatter også det å resonnere og løse problemer. Ikke minst handler det om språk, og hvordan vi kommuniserer med hverandre. 

Tips:

• Gi barnet mer tid til å fullføre oppgaver og svare på spørsmål.
• Unngå stressende situasjoner der barnet må «henge med» i et høyt tempo.
• Del opp store oppgaver i mindre, overkommelige deler.
• Smerter, slitenhet og psykiske plager kan påvirke den kognitive kapasiteten. Dette kan gjelde alle de kognitive funksjonene, men trolig spesielt for oppmerksomhet, tempo, simultankapasitet, arbeidsminne og hukommelse.
• Barnet kan trenge tid til å prosessere. Det er viktig å gi tid.
• Barnet kan bruke mer tid på å lese og forstå oppgaver. Se til at oppgaven er forstått, gi eventuelt oppgaven på forhånd skriftlig eller les opp oppgaven for eleven.
• Mange kan ha nytte av studieteknikker, organisere arbeidet eller oppgaven bedre, gjøre en ting om gangen, eller ta korte og effektive pauser.
• Noen barn har BPA (personlig assistent), men det er ikke en person som skal bidra med det faglige skolearbeidet. Skolen må ordne med pedagogisk personale.

Noen personer med CP har generelle og omfattende kognitive vansker. Det betyr at de har behov for tilpasninger i skolen. Dersom vanskene er særlig omfattende, og også påvirker hvordan barnet mestrer dagliglivets aktiviteter og fungerer sosialt, kan det være aktuelt å vurdere om barnet fyller kriteriene for en utviklingshemmingsdiagnose. Dette innebærer et livslangt behov for støtte, der målet likevel er at personen skal bli så selvstendig og lære seg så mye som mulig. Utviklingshemmingen kan være av lett, moderat, alvorlig eller dyp grad. Anslagene over hvor mange med CP som har utviklingshemming ligger på rundt 30 prosent.

Spesifikke lærevansker. Om lag en tredjedel av barn med CP har vansker som er mer begrenset, og som særlig rammer ett eller noen få områder. De kan eksempelvis være flinke i norsk, men streve med matematikk på grunn av nedsatt rom- og retningssans. Det er ikke uvanlig å ha utfordringer med tempo, oppmerksomhet, arbeidsminne, impulskontroll og raske omstillinger. Men det er viktig å vite at slike utfordringer ikke trenger å ha noe med det generelle intelligensnivået å gjøre. Forskning viser at mange med CP har sine styrker spesielt knyttet til språk, det å finne ord, skrive og kommunisere.

Eksekutive funksjoner er de overordnede kognitive styringsfunksjonene i hjernen. Det kan for eksempel være evnen til å komme i gang, planlegge og organisere eller til å være spontan og raskt tilpasse seg nye situasjoner. Evne til impulskontroll er også en slik funksjon. Å klare å rette oppmerksomheten mot en bestemt ting, kan også være en del av det eksekutive. En annen styringsfunksjon er å mestre det å gjøre flere ting på en gang og dele oppmerksomheten. Dette kaller vi simultankapasitet. Arbeidshukommelse er også en del av det eksekutive, og innebærer evnen til å huske ting en kort stund, som for eksempel en beskjed.

Visuospatiale vansker kan gi utfordringer i matematikk, gjøre det vanskelig å finne veien, finne igjen kamerater i skolegården, lese en tekst med mange illustrasjoner, orientere seg på nye steder, kjenne igjen ansikter, gjenkjenne og forstå mimikk. Dette kan misforstås som at barnet er uoppmerksomt, uhøflig, eller har vansker med sosialt samspill. Årsaken til barnets adferd kan altså være kognitive vansker.