Kognisjon

Noen barn med store motoriske vansker har ikke utfordringer med kognisjon, mens andre med nesten «usynlig CP» kan ha betydelige kognitive utfordringer. Derfor er det viktig å kartlegge om barnet har kognitive vansker.

Med kunnskap om barnets eventuelle kognitive utfordringer vil omgivelsene forstå barnet bedre, og ikke minst; barnet kan forstå seg selv. Det er viktig for selvfølelsen å vite hvorfor en kan streve med å få til det samme som jevnaldrende barn. Dette kan hjelpe barnet til å forstå at utfordringen ikke er noe en selv kan noe for.

Kognisjon handler om sansning, oppmerksomhet, tenkning og hukommelse. Det omfatter også det å resonnere og løse problemer. Ikke minst handler det om språk, og hvordan vi kommuniserer med hverandre.

 

Tips:

• Gi barnet mer tid til å fullføre oppgaver og svare på spørsmål.
• Unngå stressende situasjoner der barnet må «henge med» i et høyt tempo.
• Del opp store oppgaver i mindre, overkommelige deler.
• Smerter, slitenhet og psykiske plager kan påvirke den kognitive kapasiteten. Dette kan gjelde alle de kognitive funksjonene, men trolig spesielt for oppmerksomhet, tempo, simultankapasitet, arbeidsminne og hukommelse.
• Barnet kan trenge tid til å prosessere. Det er viktig å gi tid.
• Barnet kan bruke mer tid på å lese og forstå oppgaver. Se til at oppgaven er forstått, gi eventuelt oppgaven på forhånd skriftlig eller les opp oppgaven for eleven.
• Mange kan ha nytte av studieteknikker, organisere arbeidet eller oppgaven bedre, gjøre en ting om gangen, eller ta korte og effektive pauser.
• Noen barn har BPA (personlig assistent), men det er ikke en person som skal bidra med det faglige skolearbeidet. Skolen må ordne med pedagogisk personale.