Hva er CP?

Skaden i hjernen sitter i områder som sender signaler til kroppens muskler. Når noe unormalt skjer med disse signalene, blir også bevegelsene forandret. Symptomene kan være svært forskjellige, avhengig av hvor stor skaden er.

Når hjerneskaden først har skjedd, er den permanent. Men barnet vokser og utvikler seg, og dette gjør at man likevel kan oppfatte at den motoriske funksjonen og barnets fungering på andre områder kan endre seg noe over tid. Konsekvensene av skaden avhenger av tilrettelegging, trening og at det stilles ulike krav og forventninger avhengig av alder.

Det er store variasjoner i hvordan personer med CP fungerer. Noen har kun redusert funksjon i en hånd, mens andre mangler muskelkontroll i hele kroppen. I tillegg til motorikk kan CP også påvirke språk, sansning som syn og hørsel, kognisjon, kommunikasjon og følelsesregulering. Personer med CP kan ha tilleggsvansker som epilepsi, vansker med tale eller utfordringer med å spise og svelge.

Barn med CP har styrker og utfordringer, akkurat som alle andre barn - uavhengig av CP-diagnosen. Derfor er det viktig å se hele barnet!

Tips:

• Lytt til barnets foreldre! De kjenner barnet best, og er den største ressursen dere samarbeider med. Dere kan spørre dem om alt, men foreldre kan ikke gjøre alt.
• Det kan være nyttig å vite at foreldre til barn med CP har et stort merarbeid som foreldre, og de erfarer ofte mye motstand fra ulike instanser. Kanskje møter dere dem på et tidspunkt i livet hvor ting er svært krevende. Det er derfor ekstra viktig at samarbeidet med skolen er godt og at man jobber sammen for en best mulig hverdag for barnet. Grunnleggende rettigheter og behov må være oppfylt for en god hverdag for barnet og familien.
• Overgangen fra barnehage til skole krever mye, og det er anbefalt å starte overføringsmøtene med skolen 1–2 år før skolestart.
• Husk at motorikk og kognisjon ikke nødvendigvis henger sammen.
• Bruk individuell tilpasning basert på barnets styrker og utfordringer.
• Ta høyde for at noen barn med CP har kognitive vansker, f.eks. med oppmerksomhet, arbeidsminne eller rom- og retningsforståelse – og legg opp undervisningen deretter.
• Involver PPT, ergoterapeut, fysioterapeut, logoped, spesialpedagog og barnekoordinator i planlegging og oppfølging.
• Barnet kan ha god nytte av assistanse fra et fåtall personer som kjenner barnet godt. Brukerstyrt personlig assistent (BPA) kan med fordel brukes i skolen.
• Det er PPT som er sakkyndig instans etter Opplæringslova. De vil vurdere om barnet har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, eller behov for individuelt tilrettelagt opplæring (§ 11-6). De vil også vurdere om barnet har behov for personlig assistanse (§ 11-4), fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler (§ 11-5), alternativ og supplerende kommunikasjon (§11-12) eller andre tiltak.

Det fins tre typer av cerebral parese

Barnet det gjelder har spastisk CP

Dette er den vanligste formen for CP. Musklene vil være stive og stramme. Spastisk CP deles inn etter hvor stor del av kroppen som er påvirket:

• Hemiplegi betyr at det ene benet og den ene armen er påvirket.
• Diplegi innebærer at bena er betydelig mer påvirket enn armene.
• Kvadriplegi betyr at begge armene og begge ben er påvirket. Overkroppen, ansikt og munn kan også være påvirket.

 

Barnet det gjelder har dyskinetisk CP

Det betyr at barnet ikke kan styre alle bevegelsene sine selv. Barnet kan ha ufrivillige og ukoordinerte bevegelser. Barn med dyskinetisk CP har ofte svake muskler, men musklene kan også være stive og stramme.

Barnet det gjelder har ataktisk CP

Dette er den minst vanlige formen for CP. Personer med ataktisk CP har ofte problemer med balanse og koordinasjon av bevegelsene.