Emosjonelt og sosialt

Barn med CP har økt risiko for vansker knyttet til atferd og emosjonell regulering. Vanskene kan være av ulikt slag og alvorlighetsgrad. For noen arter vanskene seg som hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker, andre strever mest med engstelse og sosiale relasjoner.

Barn med CP kan bli frustrerte når de ikke får til det de ønsker – enten det handler om å uttrykke seg, delta i lek eller mestre faglige oppgaver. Når kommunikasjon eller bevegelse tar tid, eller når barnet blir misforstått, kan frustrasjonen bli stor. Dette kan i noen tilfeller føre til sinne eller utagering.

Utagering er ikke nødvendigvis et tegn på "dårlig oppførsel", men ofte et uttrykk for et uforstått behov. Det kan være smerter, misforståelser, stress eller overstimulering som barnet ikke klarer å sette ord på – og derfor reagerer med kropp og atferd.

Blant annet feilstillinger, overbelastning og inaktivitet kan føre til smerter hos personer med cerebral parese. Smerteintensitet og angst for smerter er assosiert med atferdsmessige og emosjonelle vansker.

Mange barn med CP reagerer sterkt på kritikk, endringer, konflikter eller når de føler seg utenfor. De kan bli lei seg fort, trekke seg tilbake, eller ha vansker med å regulere følelsene sine. Dette kan skyldes både nevrologiske forhold og erfaringer med utenforskap eller misforståelser.

Noen barn med CP har også utfordringer med å gjenkjenne og sette ord på egne følelser – særlig hvis de har språkvansker. Dette gjør det vanskelig for omgivelsene å forstå hva barnet trenger i situasjoner med sterke følelser.

Noen barn med CP opplever at skolen lager et alternativt opplegg på skolen når resten av klassen skal på tur. Det er aldri greit, og skal ikke forekomme. Dette er opplevelser som mange med CP bærer med seg som vonde minner resten av livet. Barnet har lik rett til å delta sammen med sine klassekamerater. Det er skolens plikt å tilrettelegge for at barnet kan være med. Tilrettelegging i form av å bære barnet, frakte hjelpemidler, ordne snøbrøyting og liknende er ikke foreldrenes oppgave. Det er viktig å være tidlig ute og planlegge godt slik at barnet kan være med på klasseturen. Dersom det ikke er mulig, må turen avlyses.

Tips:

• Trivsel er avgjørende for barnets evne til å lære.
• Skolen har et ansvar for å gjøre eleven «populær» som lekekamerat. Eleven kan trenge litt hjelp i friminuttene for å få til aktiviteter som gjør at andre har lyst til å være med. Kanskje fins det noen morsomme inneaktiviteter som skolen kan tilrettelegge for.
• Hjelp barnet inn i lek og sosialt fellesskap – det er ikke alltid bevegelsene gjør det lett å «henge med».
• Snakk med klassen om inkludering og mangfold på en positiv og naturlig måte.
• Sørg for trygge voksne som barnet kan gå til ved behov.