Servicehund: Assistent på fire labber

Skrevet av Malin Ramstad

Jeg brukte tre måneder på søknaden til Nav. Dag og natt skrev jeg for å forklare hvilke utfordringer jeg har, og hvordanen servicehund kunne bidra til å gjøre hverdagen enklere. Jeg ville få med alt jeg trengte hjelp til, og hvilke oppgaver en hund kunne utføre for meg.

Da brevet fra Nav endelig kom, var jeg så nervøs at jeg måtte be mamma åpne det for meg. Jeg hadde forberedt meg på avslag, særlig fordi behandlingstiden hadde vært lang. Men til min store overraskelse fikk jeg innvilget søknaden.

Endelig var det min tur.

Hjemmebesøk og godkjenning

Kort tid etter tok faglig utvalg kontakt og ønsket å komme på hjemmebesøk. Jeg var veldig nervøs. De stilte mange spørsmål, blant annet om jeg hadde ønsker når det gjaldt kjønn eller utseende på hunden. For meg spilte det ingen rolle – det viktigste var å få en hund som kunne hjelpe meg.

Samtidig var jeg redd for å si noe feil og miste muligheten.

De var mest opptatt av om hjemmet mitt egnet seg for en servicehund. De så på den store inngjerdede hagen vår, mulighetene for turer i skog og mark, og hvordan hunden ville få det hos oss.

Etter besøket sa de at jeg ville høre fra dem når saken var ferdig vurdert. Fire dager senere fikk jeg beskjed om at alt var godkjent, og at jeg skulle få tildelt hundeskole.

Beskjeden om hunden

Da startet ventetiden på telefonen jeg hadde drømt om: bilde av hunden, navnet hennes og litt informasjon om henne. Jeg husker fortsatt hvor nervøs og glad jeg var da meldingen kom.

Så var det bare å vente på kursstart.

Reisen til kurset

Da kursdagene nærmet seg, måtte jeg begynne reisen sørover. Jeg bor i Trondheim, så turen var for lang til å kjøre i ett strekk. Derfor stoppet vi halvveis.

Dagen etter fortsatte vi videre mot hotellet der kurset skulle holdes. Jeg husker at tårene kom da det virkelig gikk opp for meg at jeg snart skulle møte henne.

På hotellet ble vi samlet på et møterom og fikk utdelt hundeseng, matskåler, bånd og annet utstyr. Resten av dagen gikk med til informasjon om det å ha servicehund og hvordan utstyret skulle brukes.

Møtet med hunden

Så kom dagen jeg aldri kommer til å glemme.

Timene føltes uendelig lange. Jeg ventet bare på å få møte henne. Etter lunsj åpnet døren seg, og hun kom løpende inn på hotellrommet mitt og hoppet rett opp i sengen.

Selv om jeg har hatt hunder før, var dette noe helt spesielt. Dette var ikke bare en hund – det var en hund som skulle gjøre livet mitt enklere.

To intense kursuker

Vi var flere deltakere på kurset som skulle få servicehund, og de neste to ukene tilbrakte vi sammen på hotellet. Hundene fikk egne saueskinn å ligge på under undervisningen, og vi trente hver eneste dag.

Det var mange krevende oppgaver vi måtte lære. Jeg var redd for å gjøre feil eller miste kontrollen, men etter hvert fikkjeg mer selvtillit – og hundeskolen bekreftet at det gikk veldig bra.

Hundene lærte blant annet å:

• apportere telefon, nøkler, sko, bag og hundebånd
• hente manuell rullestol
• gå ved siden av rullestolen
• ligge rolig i et annet rom uten å se eieren
• ligge under bord
• ignorere mat og andre fristelser
• være rolige i spisesalen
• komme på innkalling

En av dagene dro vi til et kjøpesenter for å trene i offentligheten. Der fikk vi virkelig merke hvor viktig det er at folk ikke forstyrrer servicehunder når de jobber. Flere prøvde å snakke til eller ta på hundene.

Til slutt ropte jeg høyt:

«Nei, nei, nei!»

Da hoppet folk forskrekket unna. Både jeg og hundeskolen fikk oss nok en overraskelse akkurat da.

Servicehunder i Norge

I Norge finnes det bare to hundeskoler som utdanner tjenestehunder: Veiviseren og Lund Hundetjenester. Minhund kommer fra Lund Hundetjenester, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd.

Helse og oppfølging

Servicehunder kan også bli syke eller få behov for veterinærbehandling. I enkelte tilfeller kan kostnader knyttet tilhundens helse og oppfølging dekkes gjennom NAV, avhengig av hvilken ordning hunden er tildelt gjennom og hvilke avtaler som gjelder. Dette kan for eksempel omfatte nødvendige veterinærutgifter, medisiner eller annet utstyr som erviktig for at hunden skal kunne utføre oppgavene sine.

En servicehund er alltid på jobb

Å ha servicehund innebærer også et stort ansvar. Hundene blir aldri «ferdig utlært», og treningen må vedlikeholdes hele tiden. Jobben deres er å hjelpe mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, og derfor er det viktig at de får arbeide uforstyrret.

Når en servicehund har på seg den røde vesten sin, er den på jobb. Da skal den ikke klappes, snakkes til eller distraheres.

Tjenestenavnet til hunden holdes også hemmelig for at andre ikke skal rope på henne og distrahere henne mens hun jobber. Familien bruker derfor bare kallenavnet hennes.

ID-kort og identifikasjon

Mange brukere av servicehund har et ID-kort eller annen dokumentasjon som viser at hunden er opplært som assistansehund. ID-kortet brukes for å bekrefte hundens funksjon og kan være nyttig i situasjoner der man må dokumentere at hunden ikke er et vanlig kjæledyr.

Man må ha med seg ID-kortet til servicehunden overalt, slik at man kan vise det fram dersom man blir nektet adgang. Kortet fungerer som dokumentasjon på at hunden er opplært som servicehund og ikke et vanlig kjæledyr.

Det er også strenge regler rundt bruk av ID-kort og identifikasjon for servicehunder. Dette skyldes at enkelte misbruker ordningen ved å utgi familiehunder som servicehunder, for eksempel ved å kjøpe vester på nett der det står «service dog». Slik misbruk kan skape problemer både for personer som er avhengige av ekte servicehunder og for virksomhetersom skal forholde seg til regelverket

ID-kortet er veldig strengt å vise fram fordi det er mange som kopierer det og later som at familiehunden er en servicehund og at de har kjøpt en vest på temu i tillegg der det står “servicedog” på.

En servicehund har adgang overalt

Mange vet ikke at servicehunder har adgang overalt når de er i tjeneste. Etter bestått kurs får man et adgangsbevis som kan vises fram dersom noen forsøker å nekte adgang.

Jeg har dessverre blitt nektet flere ganger, selv etter å ha vist beviset. Da har jeg måttet forklare regelverket eller si fra om at saken kan bli anmeldt.

Heldigvis møter jeg også mange som viser forståelse og respekt. Jeg velger ofte å dra tilbake til steder der jeg har blitt godt mottatt.

Servicehunder kan også være med i kabinen når man skal fly. Da ligger hunden foran deg ved fotenden under hele flyreisen. Jeg har flydd et par ganger med henne, og det har gått overraskende fint. Hun lå rolig foran meg hele turen og sov nesten hele veien.

Før man reiser til utlandet med servicehund, er det viktig å sette seg godt inn i reglene som gjelder i landet man skalbesøke. Ulike land har forskjellige krav til vaksiner, dokumentasjon og innreise for hunder. Selv om servicehunder har adgang nesten overalt i Norge, betyr ikke det nødvendigvis at reglene er de samme i andre land. Derfor er det viktig åundersøke hvilke rettigheter og regler som gjelder på reisemålet før man drar.

Når man skal inn på steder med servicehunden, er det viktig å ha med hundens legitimasjon eller adgangsbevis.Dersom man ikke har med beviset, har butikker og andre steder rett til å nekte hunden adgang. Har man derimot legitimasjonskortet med seg, dokumenterer det at hunden er godkjent tjenestehund, og da har servicehunden rett til å være med inn.

Servicehunder er også fritatt fra båndtvang når de er i tjeneste og har på seg den godkjente vesten sin. Dette betyrat de kan jobbe mer fritt og effektivt i situasjoner der de må utføre oppgaver tett på eier, uten å være begrenset av bånd.

Erfaringer med å bli nektet

Dessverre har jeg opplevd å bli nektet adgang flere ganger med servicehunden min. I starten gjorde det meg både usikker, stresset og redd, fordi jeg ikke visste helt hvordan jeg skulle håndtere situasjonen eller hva jeg hadde lov til å siog gjøre. Det var også ubehagelig å stå i situasjoner der jeg følte at jeg måtte forsvare noe som egentlig er en rettighet.

Etter hvert som jeg har fått mer erfaring, har jeg blitt tryggere på regelverket og på hva som gjelder. Nå vet jeg bedrehvordan jeg skal forklare situasjonen rolig, og hvordan jeg kan vise fram legitimasjonskortet til servicehunden. Selv om det fortsatt kan være frustrerende å bli nektet, påvirker det meg ikke på samme måte lenger.

Dersom det ikke holder å vise legitimasjonskortet, tar jeg det videre og sier ifra om regelverket. I noen tilfeller kan det også bli aktuelt å melde fra videre. For meg handler det ikke om konflikt, men om å sikre at reglene for servicehunderfaktisk blir fulgt, slik at både jeg og hunden min kan få utføre det vi har rett til i hverdagen.

Også en helt vanlig hund

Selv om hun er servicehund, får hun også være vanlig hund. Da er det ofte mamma og pappa som tar henne med på tur i skogen, på steder jeg selv ikke klarer å komme meg til.

En servicehund trenger også vaksiner, helsesjekker og jevnlig stell. Hundeskolen spør derfor alltid hvem som kan tavare på hunden dersom noe skulle skje med eieren. For min del er det mamma og pappa som stiller opp.

Mer enn bare hjelp

For meg har servicehunden ikke bare vært en hjelp i hverdagen. Hun har gitt meg trygghet, frihet og en helt egen form for støtte som er vanskelig å beskrive med ord.

Oppfølging hjemme etter kurset

Etter at kursukene er over, får man også oppfølging hjemme. Noen får hjemmebesøk allerede uka etter kurset, mens andre må vente litt lenger før hjemstedstreningen starter.

Under hjemstedstreningen går vi gjennom huset og ser på hvilke oppgaver hunden kan hjelpe til med i hverdagen. Da trener vi på hvordan hunden kan utføre oppgavene på best mulig måte, slik at både hund og eier skal mestre dem trygt og effektivt.

Dette er en viktig del av opplæringen, fordi behovene kan være veldig forskjellige fra person til person. Det handler ikke bare om hva hunden har lært på kurs, men også om hvordan oppgavene fungerer hjemme i eget miljø og i den hverdagen man faktisk lever i.

Dette er en viktig del av opplæringen, fordi behovene kan være veldig forskjellige fra person til person. Det handler ikke bare om hva hunden har lært på kurs, men også om hvordan oppgavene fungerer hjemme i eget miljø og i den hverdagen man faktisk lever i.

Båndtvang og ansvar

Servicehunder kan i enkelte tilfeller få fritak fra den vanlige båndtvangen. Dette kan være en stor fordel fordi båndet ikke kommer i veien når hunden skal utføre arbeidsoppgavene sine. For mange gjør dette hverdagen enklere og gir hunden bedre mulighet til å jobbe effektivt.

Samtidig er det viktig å understreke at brukeren fortsatt har ansvar for å ha kontroll over hunden. Selv om man har fåttfritak fra båndtvangen, betyr det ikke at hunden kan gå uten oppfølging eller kontroll.

Jeg har selv søkt kommunen om å få ha hunden løs hele året, og fått innvilget dette. Likevel opplever jeg at andre løsehunder kan forstyrre servicehunden når den arbeider eller når vi er ute på tur. Det kan være frustrerende når andre ikke respekterer at servicehunder utfører en viktig jobb, spesielt dersom private hunder løper bort og skaper uro eller distraksjoner.

Søknadsprosessen

1.  Ta kontakt med Nav

Det første steget er vanligvis å kontakte Nav Hjelpemiddelsentral i fylket ditt. Mange starter også prosessen sammen med fastlege, ergoterapeut eller fysioterapeut.

Du må forklare:

• hvilke utfordringer du har i hverdagen
• hvilke oppgaver du trenger hjelp til
• hvordan en servicehund kan bidra

2.  Dokumentasjon

Søknaden må inneholde dokumentasjon fra helsepersonell. Dette kan være:

• legeerklæring
• uttalelser fra spesialister
• vurderinger fra ergoterapeut eller andre fagpersoner Det er viktig å beskrive konkrete behov i hverdagen.

3.  Vurdering fra faglig utvalg

Hvis søknaden går videre, blir man ofte kontaktet av et faglig utvalg eller en hundeskole som samarbeider med Nav.

Da kan man få:

• intervju
• hjemmebesøk
• vurdering av bolig og nærmiljø
• spørsmål om motivasjon og kapasitet til å ha hund De ser blant annet på:
• om hunden vil få et godt liv
• om hjemmet egner seg
• om man klarer den daglige treningen og ansvaret

4.  Tildeling av hundeskole

Hvis man blir godkjent, blir man tildelt en hundeskole. I Norge er det hovedsakelig to aktører som utdanner tjenestehunder:

• Veiviseren
• Lund Hundetjenester

Deretter starter ventetiden på å bli matchet med riktig hund.

5.  Kurs og opplæring

Når hunden er klar, reiser man på kurs sammen med andre som skal få servicehund. Kurset varer ofte flere uker.

Her lærer man:

• samarbeid med hunden
• kommandoer og trening
• hvordan hunden skal utføre oppgaver i hverdagen
• hvordan hunden skal jobbe i offentligheten

Etter kurset får man også oppfølging hjemme for å tilpasse treningen til eget hjem og egne behov.

Viktig å vite

En servicehund er ikke bare hjelp – det er også et stort ansvar. Hunden trenger:

• daglig trening
• mosjon og aktivisering
• veterinæroppfølging
• stell og omsorg

Hundene blir aldri helt «ferdig utlært», så treningen fortsetter hele livet.

Min egen erfaring med det å få servicehund

Det er veldig fint å kunne få en firbent venn som i tillegg kan fungere som en assistent på fire poter.

Det er veldig fint å ha en servicehund fordi jeg står da friere til å gjøre ting jeg selv vil gjøre. Det er fortsatt noen begrensninger med det å ha en servicehund men det er mye bra.

Mer informasjon

Du kan lese mer hos:

• Nav – Servicehund som hjelpemiddel
• Veiviseren
• Lund Hundetjenester