Hopp til hovedmeny Hopp til innhold

Diagnostisering og utredning

Det tar ofte litt tid før CP-diagnosen stilles ettersom mistanken om avvikende utvikling ofte kommer gradvis. Årsaken til tilstanden kan noen ganger påvises ved å ta bilder av hjernen, andre ganger gir slike undersøkelser få holdepunkter. Diagnosen CP blir imidlertid stilt ved hjelp av kliniske funn og er ikke avhengig av årsak.

Årsaken til cerebral parese (CP) er en skade som rammer området i hjernen som styrer motorikken. Skaden skal ha skjedd under svangerskapet eller i løpet av de første to leveår og kan i de fleste tilfeller (85–90 prosent) ses på MR eller ultralyd av hjernen.

I Norge får de fleste barna diagnosen når de er cirka 18 måneder gamle og i 2/3 av tilfellene har barnet vært innlagt på nyfødtavdeling og derfor vært fulgt opp ekstra av spesialisthelsetjenesten.

Den første mistanken om CP kommer som regel gradvis og ofte fordi barna er forsinket og ikke når de vanlige motoriske milepæler. CP-diagnosen settes først når et barn etter undersøkelse hos lege og fysioterapeut viser seg å ha en varig endring av motorisk funksjon.

Ved lettere former av CP kan symptomene den første tiden være svært lette, og det kan ta flere måneder før foreldrene eller andre får mistanke om at barnet har CP. Ved mistanke om CP vil lokal fysioterapeut ofte bidra i den diagnostiske prosessen ved å observere og beskrive barnets motorikk, i tillegg til å gi behandling som kan fremme den motoriske utviklingen.

  • De tegnene legen og /eller fysioterapeuten ser etter ved undersøkelse i spedbarnsalderen vil hovedsakelig være: 
  • Forsinket utvikling, motorisk og på andre områder
  • Forandringer i muskeltonus. I starten nedsatt muskelspenning, etter hvert eventuelt utvikling av økt tonus og spastisitet eller vekslende tonus
  • Vedvarende umodne bevegelser, det vil si primitive reflekser ut over seks måneders alder
  • Refleksforandringer. Livlige reflekser er typisk ved spastisitet

MR gir en billedmessig fremstilling av hjernen og kan vise omfanget av skaden, hvor i hjernen skaden ligger i hjernen og når den er oppstått.

I noen tilfeller kan det også være aktuelt å ta blodprøver for å utelukke eventuelt andre diagnoser enn CP.
De andre undersøkelsene som blir foretatt har til hensikt å finne årsaken og eventuelle andre tegn på skade.

Når tar man MR?

Ved en spesielt vanskelig fødsel tas som oftest MR umiddelbart. I andre tilfeller skjer det i forbindelse med diagnostisering.

Hjernen er først ferdig dannet ved toårsalder, derfor er det lurt å ta en ny MR etter fylte to år, for å få et best mulig bilde av skaden. Personen som blir undersøkt, må ligge helt stille mens undersøkelsen pågår. Det gjør at yngre barn og andre som ikke er i stand til å ligge helt stille på oppfordring, må få narkose for å bli undersøkt med MR.