AUGUST SAXEGAARD: – Jeg er heldig!

Tre år etter at han var med i CP-foreningens filmkampanje om usynlig CP, møtes vi igjen en sensommerdag på Kulturhuset i Oslo. Den gangen skulle han snart ta fatt på studiehverdagen ved Universitetet i Agder i Kristiansand. I dag er han ferdig utdannet musiker og veivalget har ført ham til hovedstaden.

Nå står August på scenen med sitt eget band, med en helt fersk EP-utgivelse på CV-en, en norgesturné i kalenderen og et budskap han ønsker å formidle: Alle fortjener å skinne på sine egne arenaer.

– Å ha noen begrensninger som følge av CP-en, har gitt tydelighet når det kommer til å finne ut hva jeg skulle satse på. Det er det ingen tvil om. Det har vært en måte å tenke positivt på, sier han.

Der han kunne ha latt nederlagene definere livet, valgte han – og menneskene rundt ham – å se på det han mestret.

– Folk rundt meg har valgt å se på styrkene mine, ikke begrensningene.

– Jeg har vært heldig, sier han.

– Folk rundt meg har valgt å se på styrkene mine, ikke begrensningene. De har valgt å gønne på med det jeg har mestret. Det har jeg tatt med meg videre, både i livet og i musikken.

Oppveksten i Hønefoss

August forteller at han vokste opp i et musikalsk hjem og at han alltid har hatt musikk rundt seg. Men det var da han flyttet til Hønefoss sammen med familien som åtteåring at han for alvor oppdaget hva et aktivt og inkluderende musikk- og kulturmiljø kunne bety.

– I Hønefoss møtte jeg voksne som pushet meg fram og så meg for det jeg kunne. Det miljøet ble utrolig viktig. Jeg fikk sjansen til å være en del av noe større, og det ga meg tro på meg selv, forteller han.

Musikken ble mer enn en hobby. Den ble et sted å høre til, en arena der CP-en ikke definerte ham, men hvor talentet og historiene hans fikk plass. Da han senere begynte på musikklinja ved Ringerike videregående skole, møtte han lærere som selv levde som musikere. For August var det avgjørende å se at «helt vanlige folk» fra nærmiljøet kunne skape store karrierer.

– Da skjønte jeg at det er mulig. Hvis de kan, kan jeg også. Noen av mine største forbilder er de jeg har kjent selv, som har gjort store ting, sier han.

Fra opplevelser til låter

EP-en «Heia» er blitt en hyllest til nettopp de menneskene og det fellesskapet som løftet ham fram. Den startet med én låt – «Bein å gå på». Først handler den om å være liten og annerledes, om å grue seg til idrettsdagene på skolen. Om å høre «klar – ferdig – gå» og ikke kunne holde følge med de andre.

– Det var skumle ord, og det hendte jeg var hjemme under sånne dager, fordi det var kjipt å være treig. Så låten handler om alle de tøffe takene med å være annerledes på en måte, sier August, og forklarer at den snur midtveis. Da handler den om da han flyttet til Hønefoss og fikk en ny tro på seg selv.

– Da fikk jeg være en del av en teatergarderobe og et fellesskap. Jeg fikk nye sjanser og muligheter til å utvikle meg på de tingene jeg fikk til. Derfor ble låten en hyllest og en stor takk til byen som ga drømmene mine bein å gå på, sier han.

- Låten handler om alle de tøffe takene med å være annerledes

Med det oppdaget han at historien hans kunne romme mange låter. Prosjektet vokste til fem låter som sammen forteller om oppvekst, mestring og livet med CP.

– Jeg prøver aldri å bruke CP som et «kort» eller utnytte det på noen måte. Når jeg skriver musikk som forteller om livet mitt, får det også en naturlig plass i musikken, sier August.

Bygger hverandre opp

Selv om August er frontfigur, er prosjektet tuftet på fellesskap. I tillegg til August består bandet av fire andre musikere. Med på laget er også en fast lydtekniker og noen som tar seg av booking, markedsføring og administrasjon. Og prinsippet er enkelt. Alle skal få gjøre mest mulig av det de er best på.

– Hele livet mitt har jeg lært at det viktigste er å finne sine mestringsområder. Derfor har vi gjort det til et prinsipp i bandet også. Når vi lar hverandre skinne på det vi kan best, blir vi bedre sammen. Vi spiller hverandre gode, sier han.

Han trekker paralleller til sine egne erfaringer på skolen. Han kjempet seg gjennom matteoppgaver som aldri ble hans styrke.

– Jeg har brukt utallige timer på å klare å få en toer i matte. Den erfaringen har lært meg at det noen ganger er bedre å gi slipp og heller samarbeide med folk som kan det du selv ikke mestrer og heller øve på å bli bedre på du har forutsetninger til å bli bedre på, sier han.

En inkluderende turné

På nyåret legger August og bandet ut på sin første lengre norgesturné etter at han fullførte musikkstudiene ved Universitetet i Agder. På turnéen håper de å fylle scener i både Oslo, Bergen, Trondheim og andre steder rundt omkring i landet.

Men det er ikke bare musikken som driver dem. Turneen skal også være et prosjekt i inkludering.

– Vi ønsker å spre budskapet om å la folk gjøre de tingene der hvor de skinner, hvor de hører hjemme og hjelpe folk å finne sin mestringsarena. Jeg tror at alle har noe de er skikkelig gode på. Målet er å skape en turné som speiler budskapet i musikken – å heie på hverandre og bygge hverandre opp, forklarer han og legger til:

– Det å spille hverandre gode er nøkkelen til veldig mye, både til å lykkes med et prosjekt, men også for å leve et godt liv, tror jeg.

Studier som ga tyngde

De siste tre årene har August studert utøvende musikk i Kristiansand. Han beskriver studietiden som en enorm vekstperiode, både musikalsk og personlig.

– Jeg føler meg bedre rustet til å stå på egne ben som musiker nå. Jeg har fått faglig tyngde, men også et nettverk av dyktige musikere over hele landet. Det gjør det lettere å bygge en karriere og finne folk å samarbeide med, sier han.

August trekker fram lærerne, mange av dem profesjonelle utøvere, som viktige rollemodeller.

– Jeg har blitt en bedre musiker, men også fått en større trygghet på hvem jeg er som artist og at det vi holder på med, er bra, sier han.

I tillegg til dyktige lærere, har han også fått mye ny input fra medstudentene.

– Man lærer utrolig mye i møte med musikere fra hele landet som alle er på et veldig høyt nivå, men som også gjør helt forskjellige ting.

Store drømmer og langsiktig arbeid

For August har musikken vært en livslinje siden han var liten. Gjennom årene har det blitt tydelig at han er der han skal være. Lidenskapen har gitt ham venner, muligheter og et sted å uttrykke seg. Han husker spesielt den første store konserten han spilte sammen med bandet etter at de slapp debutplaten i fjor.

– Det var et øyeblikk som ga oss tro på at dette kunne bli noe. Men samtidig er det like mye de små øyeblikkene i øvingsrommet som driver meg og som gir motivasjon til å fortsette. Musikk er bare fett. Det er der jeg hører hjemme, sier han med et smil.

- Jeg tror på å heie på hverandre. Hvis vi gjør det, kan vi få til mye mer enn vi tror

Selv om August er opptatt av fellesskap og små seire, legger han ikke skjul på at ambisjonene er store. Han vil stå på de største scenene i både Norge og Skandinavia.

– Vi har store drømmer, har veldig tro på det vi gjør og at det vil vokse. Det er viktig for oss å være genuine og stole på at det vi gjør, er bra. Jeg har veldig troen på at hvis vi vokser sakte, så kan vi holde på lenger enn hvis vi hadde fått en pangstart. Vi tar tiden til hjelp og gjør én jobb om gangen – og skriver én låt om gangen, sier han.

Et budskap til andre

August er klar på at han ønsker å være en rollemodell, særlig for andre unge mennesker med funksjonsnedsettelser. Han vet at mange strever med å tro på seg selv, uansett alder eller bakgrunn.

– Jeg håper jeg kan vise at det går an. Det finnes alltid en arena der du kan skinne, uansett hvilket utgangspunkt du måtte ha, sier han.

Når han står på scenen med bandet og publikum synger med, er det mer enn en konsert. Det er en feiring av fellesskap og mestring, og av å spille hverandre gode. Akkurat slik August har opplevd det hele livet, og akkurat slik han håper publikum også kan oppleve det.

– Jeg tror på å heie på hverandre. Hvis vi gjør det, kan vi få til mye mer enn vi tror, sier han.