Meny Gå til innhold

Kartleggingsprosess

Kartlegging av behovet for ASK gjøres på ulike stadier i barnets utvikling, først for å bestemme om ASK skal prøves, og etter hvert for å korrigere med nye tiltak.

Kartlegging er tverrfaglig og spesialisert arbeid. Hovedregelen er at om det er tvil, skal ASK prøves ut. Det samme gjelder for tegnspråk, dersom det mistenkes at barnet har en hørselshemming. Årsaken er solid faglig dokumentasjon på at ASK og tegn fremmer språk. Muntlig tale er mest effektivt kommunikasjonsmessig. Om det da er mulig for barnet å ta i bruk tale, vil det gjøre det. 

Nevropsykologisk kartlegging

For å treffe riktig med ASK-tiltak er det nødvendig med en nevropsykologisk kartlegging i spesialisthelsetjenesten. Nevropsykologen vil bruke standardiserte kartleggingsinstrumenter basert på best tilgjengelig kunnskap. Dersom barnet har store motoriske utfordringer skal det tas hensyn til, slik at resultatet blir riktig for det enkelte barn. Standardiserte tester er for eksempel basert på at barnet peker, setter sammen symboler og setter figurer sammen. Dersom barnet har en form for CP som gjør dette vanskelig, må testingen tilpasses slik at barnet får vist hva det kan. Det er spesialiserte måter å tilpasse i testsituasjonen, slik at resultatet blir riktig. Habiliteringstjenester som mangler denne kunnskapen kan enten henvise videre, eller få veiledning. I dag er det mulig å vurdere så å si alle barn med CP kognitivt, uavhengig av deres motoriske funksjonsnivå.

CPcog

For å finne ut om et barn har kognitive vansker, er det utviklet et oppfølgingsprogram som heter CPcog. Kognitive vansker har betydning for ASK-løsning. For eksempel har det betydning om synet er påvirket, hvor raskt barnet klarer å oppfatte, eller hvilken evne barnet har til å gjøre bruk av symboler og bokstaver.

For barn som trenger ASK må første kartlegging skje så tidlig som mulig, og gjerne før ett års alder. Barn som mistenkes å ha behov for ASK må vurderes individuelt, og tidligere enn standard oppfølgingspunkt som er satt til tidspunktet ved skolestart. Forhold som har betydning for tidlig innsats er barnets oppmerksomhet, øyekontroll og syn, munn- og svelgmotorikk, bolkontroll og håndmotorikk.

Når barnet er kartlagt kognitivt av nevropsykolog, utformes en rapport som kan deles med det tverrfaglige teamet som skal bistå barnet og familien. En viktig del av kartleggingsprosessen er at foreldrene gis god og utfyllende informasjon om resultatet. Innsikt i resultatene og bistand med å fortolke hvilke konsekvenser det får for barnet og familien er nødvendig. Bruk av ASK er en prosess, og det har betydning at foreldrene får støtte underveis. Det er også viktig at lokale støttepersoner i barnehagen får tilstrekkelig opplæring. Spesialisthelsetjenesten har veiledningsplikt overfor kommunene. Det betyr at kommunale tjenester, som barnehage og skole, kan etterspørre veiledning hos spesialisthelsetjenesten, PPT og Statped.