– Akkurat som alle andre treåringer!

Torbjørn har dyskinetisk CP, som blant annet gjør at han har utfordringer med talespråket. Da han var rundt to år gammel hadde han sitt første møte med egen Tobiimaskin og øyestyringsteknologi. Foreløpig bruker treåringen maskinen primært som et uttrykksmiddel i barnehagen.

Språk er mer enn talespråk

Linda er opptatt av at språk er mer enn bare talespråk og de ordene som kommer ut av munnen.

– Vi må jobbe med holdningene og forståelsen for at ASK er språk, sier hun.

Ifølge FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne er ASK definert som språk. For Linda er det derfor ingenting å diskutere. Det er ingen tvil om at temaet er viktig for henne.

– Med en gang du sier at ASK er språk, så tror jeg det er mye lettere for alle rundt å forstå at Tobiien er en del av Torbjørn sitt språk. Torbjørn har allerede alt språket i hodet, men han trenger et uttrykksmiddel for å kunne leke og prate med de andre ungene. Torbjørn får så klart bruke talespråket sitt, men han må også ha et alternativ, sier hun og fortsetter:

– Språk og kommunikasjon er grunnlag for både sosial og kognitiv utvikling. Hvem er vi, hvis vi ikke kan ha et språk? Hvis vi ikke har mulighet til å kommunisere? Vi utvikler oss jo på den måten. Og det gjør Torbjørn også, på alle måter.

Det skal være lystbetont

Vernepleieren forteller at de andre barna i barnehagen synes det er gøy å få lov til å trykke på Tobiien. Hun er opptatt av å ufarliggjøre bruken av den, at det skal være lystbetont for både Torbjørn og menneskene rundt han.

– Det kommer kanskje mat på den, men det gjør ingenting. Det skal ikke være sånn at det bare er Torbjørn som bruker den, de andre må også få lov til å øyestyre, leke og trykke. Det synes de er kjempegøy. Jeg har blant annet grupper med dem, hvor Torbjørn får lov til å velge hvem som skal være med, så prøver vi for eksempel øyestyring og spill, sier hun.

Underveis har Linda alltid fokus på at Tobiien først og fremst er et kommunikasjonshjelpemiddel. Det viktigste er at Torbjørn forstår hvordan han skal bruke den, samtidig er det viktig for henne å skape forståelse hos andre barn også.

– Det er ikke ofte de andre barna i barnehagen spør «hvorfor bruker han den maskinen?» De er så vant til det, det er så akseptert. De godtar at «sånn er jeg og sånn er du». Det holder med en forklaring, at vi sier «den hjelper Torbjørn å si det han vil si», så er det helt greit, sier hun.

Tilrettelegging for deltakelse

– Det er viktig å tenke på at Torbjørn er en vanlig treåring. Han er akkurat som andre treåringer. Det er bare det at han har en fysisk funksjonshemming og trenger en del tilrettelegging. Han er opptatt av akkurat de samme tingene, han har lyst til å leke og være sosial, tulle og tøyse, ha det gøy og være med vennene sine. Så må vi bare legge til rette for at han kan gjøre det, og at han kan snakke med de andre i de aller fleste situasjoner, sier Linda.

Derfor er det viktig å tilrettelegge språkmiljøet rundt og hele tiden oppdatere Tobiien, slik at Torbjørn har muligheten til å delta i samtalen.

– Hva er det de andre snakker om? Det skal han ha tilgang til. Før jul ble det snakket om hva man ønsker seg til jul. Da vil jeg at han også spontant skal kunne spørre en han sitter med «hva ønsker du deg til jul?» Da la jeg inn det alle de andre ønsket seg til jul også, sier hun.

Torbjørn må jobbe mye med det motoriske, men også med kommunikasjon og språk.

– Det er noe med å se helheten. Vi må jobbe på mange områder, sier vernepleieren.

Linda tar aldri Torbjørn til side for å trene alene. Hun forteller at sosialt samspill og lek med andre barn er viktig. Det er mye god trening i leke-situasjoner, både motorisk og med tanke på kommunikasjon og språk.

– Det er veldig mye vi kan putte inn i den leken, så han lærer samtidig. Jeg tenker allerede fremover mot at han skal begynne på skolen, selv om det er lenge til. Det er fordi det er lettere å jobbe med dette i barnehagen. Det vi må gjøre nå er å legge alle forholdene til rette sånn at når han skal begynne på skolen, så skal de kunne ta godt imot han. Han skal kunne uttrykke seg og følge fagene. Han har alle forutsetninger for å følge de andre som er like gamle som han. De som skal følge han opp på skolen må kurses på forhånd. Der må vi begynne tidlig, for det handler om mer enn fysisk tilrettelegging, sier hun.

Nødvendig med god kartlegging

I tillegg til vernepleierutdannelsen har Linda videreutdanning i Spesialpedagogikk og en videreutdannelse i ASK fra Universitetet i Sørøst-Norge. Hun forteller at dette ASK-studiet har gitt henne en helt annen forståelse og mulighet for å tilrettelegge for barn som trenger ulike former for ASK.

– Hva er det viktig å tenke på når du jobber med barn som har behov for ASK?

– I tillegg til å ha kunnskap om normal språkutvikling må du kunne noe om alternative måter å kommunisere på. Det er utrolig viktig med en tilstrekkelig kartlegging av både barnet som individ og miljøet rundt barnet, både hjemme og i barnehagen. Det er noe vi blir nødt til å bruke tid på, en tverrfaglig kartlegging hvor alle rundt er involvert – og da må du kunne noe om nettopp kartlegging. Alle rundt barnet, ikke minst foreldre, må være med i denne prosessen for å finne det kommunikasjonshjelpemiddelet som passer best til akkurat dette barnet, sier Linda.

Den kunnskapen du ikke har må du tilegne deg. Linda legger vekt på at kompetanse og kartlegging er alfa omega når du jobber med barn som trenger kommunikasjonshjelpemidler.

I dag finnes det mange gode ressurser for å lære mer om alternativ og supplerende kommunikasjon. ASK er blant annet et satsningsområde hos Statped, som har utviklet en e-læring som gir grunnkompetanse i ASK.

– Det finnes en egen veileder for ASK i skolen og ASK i barnehagen. Veilederen for barnehagen var ny i 2019 og er et kjempegodt hjelpemiddel når vi skal tilrettelegge for barn som bruker ASK i barnehagen, forteller Linda.

En rettighet

– Hva er ditt råd til foreldre som har fått vite at barnet kan ha behov for ASK?

– Jeg ville vært i god kontakt med habiliteringen. Å komme i gang med tiltak tidlig er veldig viktig. Med en gang du vet at dette barnet vil få utfordringer med tanke på kommunikasjon, så må du begynne og planlegge. Du må sette deg inn i ASK og hva det er, sier Linda.

Linda er også med i ISAAC, som jobber for rettighetene til personer med behov for ASK. Hun er svært opptatt av rettigheter, og mener at dette er noe som må enda tydeligere frem.

– Det er viktig å opplyse foreldre om at ASK ikke er noe vi kan og bør gjøre, men at det er en rettighet. Det er veldig viktig å få frem at barnehagen og skolen er forpliktet til å tilrettelegge for barnet ditt. Du er ikke avhengig av et enkeltvedtak, rammeplanen er tydelig. Veldig mange barn som har behov for ASK har spesialpedagogisk hjelp også, slik som Torbjørn. Da skal spesialpedagogen gi barnet opplæring i barnets kommunikasjonsform. At barnet har rett på tilrettelegging, betyr også at du kan klage hvis det ikke blir oppfylt. Paragrafene er avgjørende, men vi må vite om de. Vi trenger å øke kompetansen på ASK i kommunene slik at alle barn som trenger andre måter å kommunisere på får oppfylt sine rettigheter. Statped har spisskompetanse på området, sier hun.