Arbeidet med statsbudsjettet

Forslaget til statsbudsjett for 2024 ble lagt fram av regjeringen fredag den 6. oktober. CP-foreningen gav innspill til følgende stortingskomiteer:

Skriftlig innspill til Arbeids- og sosialkomiteen
(deltatt på muntlig høring den 16.10.23)
Skritflig innspill til Helse- og omsorgskomiteen
(deltatt på muntlig høring den 16.10.23)
Skriftlig innspill til Familie- og kulturkomiteen
Skriftlig innspill til Utdannings- og forskningskomiteen
Skriftlig innspill til Kommunal- og forvaltningskomiteen 
(deltatt på muntlig høring den 23.10.23)

I starten av desember 2023 ble regjeringspartiene og SV enige om budsjettet.
Det viktigste i budsjettenigheten var:

• 880 millioner til gratis halvdagsplass på SFO for tredjeklassinger.
•  1,9 milliarder i økt barnetrygd, 2400 i året for barn over 6 år.
•  539 millioner i økte ytelser til uføre og arbeidsavklaringsmottakere, 6000 i året for uføre og 5000 til arbeidsavklaringsmottakere.
• 10 % økning i studiestøtten
• 5 milliarder i økt låneramme til Husbanken (studentboliger, startlån, utleieboliger for vanskeligstilte, generell styrking)
• 300 millioner til fylkeskommunal tannhelse (styrking av rettigheter til de over 85 år).
• 20 millioner mer i potten til aktivitetsmidler for voksne med funksjonsnedsettelser (ved saldering av budsjettet)
• 15 millioner til tilskuddsordningen til funksjonshemmedes organisasjoner (vår driftstøtteordning - ved saldering av budsjettet)

Saker i statsbudsjettet

Arbeid og sosial (økonomi og levekår)

Ungdomsgaranti i NAV

Ungdomsgarantien ble iverksatt 1. juli 2023. Ungdomsgarantien skal gi tidlig, tilpasset og tett oppfølging av unge (16-30 år) som trenger ekstra hjelp til å komme i arbeid. Ungdommene skal blant annet få en egen kontaktperson. Det er foreslått å øke bevilgningen til NAV med 380 millioner for å gjennomføre ungdomsgarantien. Pengene skal brukes på å styrke bemanningen og kompetansehevingen i NAV for at de kan gjennomføre arbeidet.

Arbeidsmarkedstiltak

Det er foreslått å øke den samla bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 238 millioner, slik at dagens innsats (høsten 2023) blir videreført. Samlet sett er bevilgningen på 8,4 milliarder og tiltakene skal hjelpe folk med å komme i arbeid. CP-foreningen er positive til at regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om arbeidsmarkedspolitikken våren 2024, med mål om å få flere arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne i arbeid.

Varig tilrettelagt arbeid (VTA)

Det er foreslått å øke bevilgningene med 82,4 millioner kroner, noe som tilsvarer 500 nye varig tilrettelagde arbeidsplasser (VTA) neste år. Plassene er en del av regjeringa sin fireårige opptrappingsplan på om lag 2000 plasser fram mot 2027. VTA er en ordning rettet mot uføretrygdede med behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging, uavhengig av diagnose. Heldigvis har ordningen Helt med fått en større bevilgning enn det som opprinnelig ble opplyst.

Funksjonsassistent i arbeidslivet

Det er foreslått en bevilgning på 119 millioner kroner. Bevilgningen ble økt med 30 millioner ved revidert statsbudsjett i 2023 og den samme økningen blir videreført i 2024. Det er positivt at flere med funksjonsnedsettelser kan få mulighet til å få en lønna assistent som kan hjelpe til med praktiske formål på jobb.

Arbeids- og utdanningsreiser

Bevilgningen til arbeids- og utdanningsreiser er forslått økt med 6 millioner, for å bidra til å inkludere flere med nedsatt funksjonsevne på arbeidsmarkedet.

Grunnstønad og hjelpestønad

Grunn- og hjelpestønad skal gi økonomisk kompensasjon for merutgifter som følge av sykdom og ulike funksjonsnedsettelser. Overslagsbevilgningene til Grunn- og hjelpestønad vil øke i 2024 i tråd med prisvekst. Når det gjelder grunnstønad har den seks satser, men det er kun sats 5-6 som øker. Sats 1-4 videreføres uendret, noe som er veldig skuffende og noe som vi har tatt opp med arbeids- og sosialkomiteen.

Aktivitetsmidler til voksne over 26 år

Den foreslåtte bevilgningen er på 60 millioner. Det er ikke foreslått noe økning, selv om dette er noe mange organisasjoner har etterlyst i en årrekke. Det er heller ikke foreslått å innlemme ordningen i den øvrige hjelpemiddelformidlingen (folketrygden). Det som imidlertid er foreslått en endring i egenandelene. Det foreslås å øke egenandelen på nye aktivitetshjelpemidler, mens det reduseres for brukte. Det foreslås også en egenandel på reparasjoner på utlånt utstyr. Regjeringens mål er å gjøre tiltak for å redusere etterspørselen, framfor å øke bevilgningen.

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Det er foreslått å bevilge 44,7 milliarder til arbeidsavklaringspenger. Dette er en økning på 8,2 milliarder. Økningen skyldes flere mottakere og den tar høyde for en økning i grunnbeløpet i folketrygden, som skjer hvert år i forbindelse med lønnsoppgjøret. Regjeringen foreslår ikke å øke velferdsstatens minsteytelser.

Uføretrygd

Det er foreslått å bevilge 125,7 milliarder til uføretrygd. Dette er en økning på 7,2 milliarder. Økningen tar høyde for en økning i grunnbeløpet i folketrygden, som skjer hvert år i forbindelse med lønnsoppgjøret. Regjeringen foreslår ikke å øke velferdsstatens minsteytelser. I forbindelse med forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett i 2023, ble det enighet om at regjeringen skal komme tilbake med en vurdering av økning av fribeløpet i uføretrygden. Regjeringen har foreløpig ikke fulgt opp dette.

Arbeidsorientert uføretrygd

Det er foreslått å bevilge 82,5 millioner kroner til NAV og forsøket med arbeidsorientert uføretrygd. Ordninga skal teste om tett arbeidsrettet oppfølging og trygdejustert lønn kan føre til at flere personer under 30 år kan være i arbeid. Disse personene ville ellers hatt full uføretrygd.

Sosialhjelp

Fra 1. juli 2023 ble de statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp økt med 10 %. Denne økningen blir videreført i 2024.

Barnetillegg

Det er foreslått å bevilge 6,2 millioner til å endre reglene for barnetillegg. Forslaget innebærer at foreldre som mottar arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller kvalifiseringsstønad vil ha rett på barnetillegg selv om de har barn under 18 år som tjener egne penger. Barnetilleggene blir i tillegg justert i tråd med prisveksten (36 millioner).

Barnetrygd

Barnetrygden er ikke foreslått prisregulert og videreføres på uendret nivå.

 

Oppvekst og familie, skole og utdanning

Barnekoordinatorordningen

Barnekoordinatorordningen er noe CP-foreningen har arbeidet mye med det siste halve året, men dessverre har vi funnet lite om denne ordningen i statsbudsjettet. Derfor etterlyser vi hva som skjer og har levert inn fyldige skriftlige innspill til både Familie- og kulturkomiteen og Kommunal- og forvaltningskomiteen (se innspillene øverst på siden)

Barnehage

Det er foreslått at maksimalprisen for en barnehageplass blir reduseres fra 3000 til 2000 i måneden fra 1. august 2024. I de 189 mest spredtbygde kommunene i Norge blir maksprisen satt til 1500 kroner. Tidligere er det innført 30 prosent moderasjon for barn nummer to og barn nummer tre er gratis. Regjeringen har satset mye å på å redusere barnehageprisene.

Statped

Det er foreslått å stoppe det planlagte kuttet på 40 millioner i 2024. I tillegg forslås det også å styrke læremiddelarbeidet i Statped med 10 millioner kroner.

Universelt utformet skole

Vi finner ikke noen tiltak i budsjettet om å oppnå universelt utformede skoler. Vi ser ingenting til rentekompensasjonsordningen som er lovet i regjeringsplattformen. Dette er vi veldig skuffet over.

Mobbing

Det er foreslått å bevilge 35 millioner til å styrke arbeidet mot mobbing og for et godt skolemiljø. 15 millioner skal gå til å prøve ut lokale beredskapsteam. 10 millioner skal gå til å utvide Læringsmiljøprosjektet, som vil bidra til 35 nye skoler kan være med i ordningen. Læringsmiljøprosjektet er et tilbud til barnehager, skoler og kommuner som har slitt lenge med dårlig skolemiljø og som trenger hjelp utenfra. 10 millioner skal gå til statsforvalterens arbeid med å sikre elevens rettigheter til et trygt og godt skolemiljø.
Vi er skuffet over at ikke er noen egne tiltak for å inkludere elever med funksjonsnedsettelser.

 

Videregående skole

Det er foreslått å bevilge 1,2 mrd. til fullføringsreformen i videregående opplæring. Av disse foreslås 320 millioner til å gjennomføre retten til å fullføre. Regjeringen foreslår også å lage en strategi for at elever ned funksjonsnedsettelser skal få et bedre og mer likeverdig tilbud i videregående opplæring. Det foreslås også 58,4 millioner til å gjennomføre ny plikt for kommunen og fylkeskommunen til å gi en god og trygg overgang fra grunnskolen til videregående.

Helse og omsorg

Egenandeler

Det er foreslått å øke egenandelene med 4,35 % for lege-, psykologi og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen (fra 1. juli), opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet og pasientreiser (fra 1. januar). I tillegg foreslås det også å øke egenandelstaket med 125 kr. til 3165 kr.

Anbud på blå resept

Regjeringen foreslår en innføring av anbudsordning på deler av blåresept-ordningen. FFO uttrykker bekymring og mener dette vil føre til mindre valgfrihet på legemidler både for lege og pasient.

Habilitering og Rehabilitering

Det foreslås ingen reell stasning på rehabilitering og habilitering. Det vises til den kommende helse- og samhandlingsplanen som skal komme i desember 2023 og at rehabilitering skal kvitteres ut der. CP-foreningen er veldig opptatt av å styrke habiliteringstilbudet, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene og vil gi innspill om dette. 

BPA

Det forslås ikke noe på BPA og det vises til at stortinget har bedt regjeringen om å legge fram en stortingsmelding om BPA-ordningen. De nevner ingen tidsfrist. Paraplyorganisasjonene (FFO og SAFO) har sendt brev til Helse- og omsorgsdepartementet og forventer at organisasjonene skal bli invitert med inn i prosessen.

Bolig, bomiljø og bygg

Bostøtte og Husbanken

Regjeringen foreslår å kutte 5,7 prosent i budsjettet til bolig og bomiljøtiltak. Dette skyldes hovedsakelig kutt i bostøtten. Regjeringen begrunner kuttet med at strømprisene vil gå ned i 2024.

I forbindelse med vedtakene om ekstrautbetalinger til bostøttemottakerne som følge av høye strømpriser vinteren 2021-2022, var det óg vedtatt midlertidige endringer i bostøtteregelverket, for å gi flere husstander tilgang til bostøtte og ekstrautbetalingene. Endringene innebar lavere egenandel og høyere inntektsgrenser.

Statnett forventer at strømprisene vil bli lavere i 2024 enn i 2022, men at de historisk sett fremdeles vil være på et høyt nivå. Regjeringa foreslår derfor å videreføre de midlertidige reglene til og med mars 2024. I tillegg foreslår regjeringa at bostøttemottakerne får ekstra utbetalinger på 1000 kroner per husstand, pluss 150 kroner per person utover første husstandsmedlem, for januar, februar og mars 2024. Fra 1. april vil disse reglene imidlertid brått falle bort, og regjeringen beregner at antall husstander som mottar bostøtte skal ned fra dagens 93 400 til 85 500.

Regjeringen foreslår å videreføre rammen til Husbanken på 24 milliarder i 2024. Dette er det samme som ble gitt i revidert nasjonalbudsjett i 2023.