Meny Gå til innhold

Alvorlighetsgrad og klassifiseringsverktøy

Alvorlighetsgraden av CP ble tidligere klassifisert som mild, moderat eller alvorlig, men i 1997 ble det utviklet et standardisert klassifiseringssystem for grovmorisk funksjon (GMFCS) med fem nivåer. Ni år etter ble det utviklet et tilsvarende system for håndfunksjon (MACS), og fra 2011 blir også kommunikasjonsevnen klassifisert med et standardisert instrument med fem nivåer (CFCS).

GMFCS og MACS blir i dag brukt over hele verden både i klinikk og forskning, nærmest som en del av CP-diagnosen.

CFCS er også i ferd med å bli tatt i bruk rundt i verden, og alle disse klassifikasjonssystemene er i dag en del av CP-registeret og CP-oppfølgingsprogrammet i Norge.

GMFCS når sitt maksimale nivå allerede i løpet av førskolealder, mens MACS når sitt maksimale nivå i tidlig skolealder. CFCS endrer seg i større grad over tid.

Grovmotorisk funksjon

I tillegg til undertype av CP klassifiseres alvorlighetsgraden av de grovmotoriske vanskene ut fra Gross Motor Function Classification System (GMFCS).

GMFCS deler grovmotorisk funksjon inn i fem nivåer med fire aldersspenn: 2–4 år, 4–6 år, 6–12 år og 12–18 år.

GMFCS har vist seg å være et pålitelig verktøy som kan forutsi utviklingen av grovmotorisk funksjon hos personer med CP opp til 21 år med stor grad av sikkerhet.

Det er egne beskrivelser for hvert nivå i de ulike aldersspennene med tilhørende spørreskjemaer til foreldrene eller ungdommene selv, slik at de kan klassifisere grovmotorisk funksjon på egenhånd.

Beskrivelsene for aldersspennene 6 til 12 år og 12 til 18 år gjenspeiler den mulige innvirkningen miljøfaktorer og personlige faktorer har på valg av forflytningsmåte. Eksempler på dette kan være avstander på skolen og i nærmiljøet samt energiforbruk og sosiale preferanser.

To tredjedeler av personene med CP kan gå med eller uten støtte og befinner seg dermed på GMFCS nivå I–III.

De aller fleste med hemiplegi eller unilateral CP befinner seg på GMFCS nivå I eller II. Bilateral CP kan være diplegi eller quadriplegi. De som har diplegi er som oftest på GMFCS I-IV, mens de som har quadriplegi som oftest er på GMFCS nivå V.

De som har ataxi er som oftest på GMFCS nivå I eller II, mens de som har dyskinesi som oftest er på nivå IV-V.

Gross Motor Function Classification System (GMFCS E&R) (Palisano 2007)

  • Nivå I – Går uten begrensninger; kan løpe og hoppe og gå i trapp uten gelender
  • Nivå II – Går med begrensninger; kan ikke løpe og hoppe og må ha gelender i trapp
  • Nivå III – Går med håndholdt forflytningshjelpemiddel; kan bruke rullestol på lange strekninger
  • Nivå IV – Begrenset selvstendig forflytning; bruker manuell eller elektrisk rullestol
  • Nivå V – Kjøres oftest i manuell rullestol
Figur 1. GMFCS og andelen norske barn med CP på hvert funksjonsnivå.

Slik fordeler norske barn med CP seg på de ulike funksjonsnivåene (CPOP 2014, 1088 barn).

Det er sterk sammenheng mellom grovmotorikk og håndmotorikk, men det er ikke noe én-til-én forhold. Det er mulig å ha god grovmotorikk og dårlig håndmotorikk eller omvendt.

Håndfunksjon

Håndfunksjon klassifiseres med Manual Ability Classification System (MACS) som også deler håndfunksjonen inn i fem nivåer.

MACS klassifiserer evnen til å håndtere gjenstander med begge hender samlet og brukes fra 4 års alder. Dette har også vist seg å være et pålitelig klassifikasjonssystem.

Personer med unilateral CP eller hemiplegi har ofte én hånd med tilnærmet normal funksjon og én hånd med redusert funksjon.  De er gjerne på MACS nivå I–III, mens de som har bilateral CP med diplegi ofte er på nivå I og II.

Bilateral CP med quadriplegi er ofte knyttet til MACS nivå IV–V. Ataxi er ofte knyttet til nivå I–II, mens dyskinesi kan være knyttet til alle nivåer. 

Omtrent halvparten av personene med CP har god håndfunksjon og befinner seg på nivå I–II. 

Figur 2. MACS og andelen norske barn med CP på hvert funksjonsnivå.

Slik fordeler håndfunksjon hos norske barn med CP seg på de ulike MACS nivåene (CPOP 2014, 856 barn 4–13 år). 

Manual Activity Classification System (MACS) (Eliasson et al 2006)

  • Nivå I – Håndterer gjenstander lett og med godt resultat
  • Nivå II – Håndterer de fleste gjenstander, men med noe begrenset kvalitet og / eller hurtighet.
  • Nivå III – Håndterer gjenstander med vanskelighet og trenger hjelp til å forberede og/eller tilpasse aktiviteter.
  • Nivå IV – Håndterer et begrenset utvalg av letthåndterlige gjenstander i tilpassede situasjoner.
  • Nivå V – Håndterer ikke gjenstander og har svært begrenset evne til å utføre selv enkel håndtering

Kommunikasjon

Evnen til å kommunisere klassifiseres med Communication Function Classification System (SFCS) som også er et pålitelig klassifikasjonssystem med fem nivåer.

Siden CFCS nylig er innført i registreringen i CP-registeret i Norge finnes det foreløpig ingen oversikt over fordelingen av barna på de ulike funksjonsnivåene.

Communication Function Classification System (CFCS) (Hidecker et al 2011)

  • Nivå I – Effektiv sender og mottaker med ukjente og kjente samtalepartnere.
    Barnet veksler selvstendig mellom sender- og mottakerrollen med de fleste personer i de fleste miljøer. Kommunikasjonen går lett og i et behagelig tempo selv med ukjente samtalepartnere.
  • Nivå II – Effektiv, men med langsommere tempo, som sender og/eller mottaker med ukjente og/eller kjente samtalepartnere.
    Barnet veksler selvstendig mellom sender- og mottakerrollen med de fleste personer i de fleste miljøer. Samtaletempoet er lavt og kan gjøre kommunikasjonsinteraksjonen vanskeligere
  • Nivå III – Effektiv sender og mottaker med kjente samtalepartnere.
    Barnet veksler mellom sender- og mottakerrollen med kjente (men ikke med ukjente) samtalepartnere i de fleste miljøer.
  • Nivå IV – Inkonsekvent sender og/eller mottaker med kjente samtalepartnere.
    Barnet kan ikke konsekvent veksle mellom sender- og mottakerrollen. Noen ganger er kommunikasjonen effektiv med kjente samtalepartnere.
  • Nivå V – Sjelden effektiv sender og mottaker, selv med kjente samtalepartnere.
    Barnet har begrensninger både som sender og mottaker. Kommunikasjonen er sjelden effektiv, selv med kjente samtalepartnere.

Graderingsinstrumentene kan lastes ned fritt fra disse her.

 

Kilder

  • Rosenbaum P, MD, Eliasson A-C, Hidecker MJC, Palisano RJ. Classification in Childhood Disability: Focusing on Function in the 21st Century. Journal of Child Neurology 2014, Vol. 29(8) 1036-1045
  • Palisano RJ, Rosenbaum P, Walter S, Russell D, Wood E, Galuppi B. Gross Motor Function Classification System (GMFCS). 1997 CanChild Centre for Childhood Disability Research, McMaster University. Dev Med Child Neurol 1997; 39: 214-223
  • Palisano RJ, Rosenbaum P, Bartlett D, Livingston M. GMFCS E&R. 2007 CanChild Centre for Childhood Disability Research, McMaster University
  • Hanna SE, Rosenbaum PL, Bartlett DJ, Palisano RJ, Walter SD, Avery L, Russell DJ. Stability and decline in gross motor function among children and youth with cerebral palsy aged 2 to 21 years. Developmental Medicine & Child Neurology 2009, 51: 295–302
  • Eliasson AC, Krumlinde Sundholm L, Rösblad B, Beckung E, Arner M, Öhrvall AM, Rosenbaum P. The Manual Ability Classification System (MACS) for children with cerebral palsy: scale development and evidence of validity and reliability. Developmental Medicine and Child Neurology 2006 48:549-554
  • Hidecker MJC, Paneth N, Rosenbaum P, Kent RD, Lillie J, Eulenberg JB, Chester K, Johnson B, Michalsen L, Evatt M, Taylor K. Developing and validating the Communication Function Classification System (CFCS) for individuals with cerebral palsy. Dev Med and Child Neurol 53(8), 704-710, 2011.