Meny Gå til innhold

Simen med CP: Erobrer nye himmelstrøk

Hva motiverte Simen som er utviklingshemmet, har CP, epilepsi, cøliaki og minus 15 i syn på begge øynene til å legge ut på en 430 mil lang ekspedisjon langs deler av den nordlige halvkulen? Svaret er søskenkjærlighet.

For det hjelper ikke bare å være sterk og godt trent når man skal gå 23 dager i strekk på ski, i beintøft terreng, i 20 minusgrader og tidvis snøstorm. Når hele kroppen verker og du er utslitt, er det noe annet enn styrke som får deg til å spenne på deg skiene igjen for å gå videre – motivasjon. Og den skortet det ikke på da Himmeljegerne gikk Nordvestpassasjen i 2013.

Starten

Ideen til ekspedisjonen var det lillebror Lars Martin Tannæs-Fjeld som hadde. Han er oppvokst i Asker, sammen med to brødre og en søster. Hans mellomste bror Simen er utviklingshemmet og har CP, og de to har alltid hatt et nært forhold. De lekte sammen, var på turer, spilte fotball, syklet, svømte og tøyset. Simen har alltid pratet lite og viser sjelden mye følelser, men da Lars Martin som 21-åring skulle flytte hjemmefra for å studere på Vestlandet var det en tårefylt Simen som prøvde å holde igjen lillebroren sin. Moren måtte hjelpe, for at Simen skulle slippe taket. Da ble ideen plantet: Lars Martin og Simen måtte gjøre noe sammen, de måtte skape et felles prosjekt, slik at de kunne ta vare på den gode kontakten.

- Det var viktig å gjøre noe som knyttet oss sammen. Samtidig visste jeg at Simen likte natur og fysisk aktivitet, og dermed kunne ha utbytte av en slik tur. Vi måtte finne noe som begge synes var gøy, sier Lars Martin.

Lang opptrening

Simen har i en årrekke spilt fotball og gått på dansing, men var ikke i spesielt god form da planleggingen av ekspedisjonen startet. Veien til å gå 430 mil på ski var derfor lang og krevende. Nesten tre år med trening flere ganger i uken måtte til, og han måtte presses for å se om han ville tåle påkjenningen. For hver måned som gikk ble han sterkere, fikk bedre kondisjon og bedre teknikk. Bare et par ganger i løpet av de tre årene med intensiv trening var Lars Martin usikker på om Simen ville klare å gjennomføre ekspedisjonen, og begge gangene ble han overbevist – dette mestret Simen.

Med en kameramann, to guider og masse spesialtilpasset utstyr la brødrene ut på sin første ekspedisjon «Nordvestpassasjen» . Turen var beintøff, guttene opplevde snøstorm, de måtte gå lange partier på pressrygger av is og så isbjørnspor. Simen har høy smertegrense, men er dårlig til å si fra hvis han får vondt. Dette krevde at resten av følget var ekstra oppmerksomme og de sjekket både kroppen og utstyret hans flere ganger om dagen. Etter 23 dager kom gjengen i mål i Gjoa Haven i Canada.

Ny ekspedisjon

Turen har fått mye omtale både i lokale og nasjonale medier, og brødrene har blitt helter hjemme i Asker. I 2014 var det duket for en ny ekspedisjon, denne gangen med nok en bror, Rikard, på laget og i tillegg bestevennen til Simen, Mads. Mads har downs syndrom, og bor i samme bofellesskap som Simen, der de henger sammen som erteris. Mads har også podagra og er blind på det ene øyet.

Før ekspedisjonen var det igjen tid for opptrening, og denne gangen intensiv trening i cirka 8 måneder.

– Å se de to forberede seg var nesten rørende. De hjalp og motiverte hverandre hele tiden, forteller Lars Martin.

Denne turen gikk nedover Yukon-elva i Canada, og ekspedisjonen bestod av mest padling, samt enkelte partier til fots. Sistnevnte var ingen lek, da de måtte bære kanoene gjennom kratt og over et virvar av glatte tømmerstokker. Også her var naturopplevelsene overveldende – de fikk blant annet se Nordlys, svartbjørn, høre ulvehyl og fiske enorme villaks.

Men alt var ikke bare rosenrødt, det var også dager da reisefølget var bekymret for at de ikke ville komme i mål. Matrasjonene ble mindre og mindre, ettersom guttene var slitne og ekspedisjonen tok lenger tid enn planlagt. Tomme mager kombinert med mye fysisk aktivitet førte til tider til dårlig humør i leiren. Men det gikk fremover, og etter 365 kilometer og 16 dager kunne guttene omsider plante det norske flagget i jorden i gullgraverbyen Carmacks.

Foredragsholdere

CP-bladet møtte brødrene i Asker Kulturhus etter et 2,5 time langt foredrag for nærmere 90 støttekontakter tilknyttet Aktiv Fritid i Asker Kommune. Guttene hadde publikum i sin hule hånd under hele foredraget og mottok stående applaus da siste ord var sagt.

– En mer inspirerende historie skal du lete lenge etter, sa en publikummer etter foredraget.

Og dette er langt fra den første forsamlingen Himmeljegerne har trollbundet. Siden 2011 har de holdt mange titalls foredrag over hele landet for både forsvaret, elever, lærere, IT-konsulenter og politikere. Og tilbakemeldingene er overveldende.

– Jeg tror vi tar folk litt på senga – det er jo flere emosjonelle øyeblikk – og mange blir rørt. Men det hyggeligste er å høre at vi inspirerer, om ikke til å gå tur i Nordvestpassasjen – så kanskje vi kan hjelpe noen opp fra sofaen.

Lars Martin Tannæs-Fjeld

Store endringer

Hovedmålet med ekspedisjonene er ifølge Lars Martin først og fremst å ha det gøy, men også sette psykisk utviklingshemmedes fysiske helse på agendaen.

Lillebroren får ofte spørsmål om hva personer med funksjonshemminger får ut av en så tøff ekspedisjon.

– Det viktigste er at han har opplevd mestring og det å nå et mål, og dette har ført til en rekke endringer. Mamma, pappa og jeg har sett store endringer hos Simen etter at vi startet dette prosjektet. Han har fått bedre styrke, kondisjon, balanse og bedre kroppskontroll. Og han prater mer på eget initiativ.

– Simen viser mye mer glede og følelser enn han gjorde før, slik at det er lettere for oss rundt å skjønne om han synes noe er gøy eller kjedelig.  Han lærer bort ting og rutiner fra turen til venner, og bidrar mer – noe han er veldig stolt over, forteller Lars Martin.

Også  Simen og bestevennen nyter hvert sekund av kjendistilværelsen. I tillegg til omtale i lokale medier en rekke ganger, har de også deltatt på sommeråpent, både i NRK og TV2. Hos førstnevnte sloss de om å gi klem til Anne Rimmen først.

Synligheten i media har ført til at en rekke personer med CP og deres familier har tatt kontakt med brødrene. Noen for å rose dem for arbeidet de gjør – andre for å få treningstips.

– Jeg blir både rørt og motivert av at vi kan inspirere andre.

Nå jobber teamet med etterarbeid av den siste ekspedisjonen, som det skal lages en dokumentarfilm av. Men de har bestemt at de ikke har vært på sin siste ekspedisjon, og drømmer om en tur til Sydpolen innen fem år.

– Det blir definitivt flere turer i fremtiden, det er vi begge klare for, sier Lars Martin og ser bort på en nikkende Simen.