Meny Gå til innhold

Dan Are Lykke Larsen Med vinden i ryggen

Dan Are Lykke Larsen (37) fra Modum har alltid vært stor i kjeften. Det har han gjort karriere av.

CP-bladet møter den munnrappe 37-åringen på en kafé i Hønefoss. Han er for tiden på flyttefot, og familien på fire flyttet like før jul fra Modum til Valdres. Etter å ha bodd i Modum hele livet, var det på tide med et sceneskifte, forklarer han.

– Jeg er veldig glad i hjemkommunen, men det er også slitsomt å være annerledes på et lite sted. Det er ingen andre i Modum med min diagnose, og jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at alle vet hvem jeg er. Det kan rett og slett bli litt for mye av det gode, sier han, og utdyper:

– Når folk gir meg gode tilbakemeldinger på ting jeg gjør, vet jeg aldri om det er fordi det faktisk er bra eller om de tenker at det er bra gjort av en med mitt utgangspunkt. Det skal bli befriende å komme til et sted hvor ingen kjenner min bakgrunnshistorie.

Gratis trening

Det var med andre ord Dan Ares forslag å flytte. Kona Cecilie var den første som lot seg overtale, mens barna Sol Arja (7) og Ole Alvar (5) ikke var veldig vanskelige å be de heller. Familien flyttet fra et trangt, men praktisk rekkehus til en tre mål stor tomt og en diger, men mindre praktisk enebolig.

– Det er kanskje ikke helt ideelt for en med CP, men planen er at jeg får mye gratis trening på kjøpet med en så stor tomt – og det er jo aldri feil, sier tobarnsfaren.

Frisk luft, kvalitetstid med familien og lange gåturer i naturskjønne omgivelser står på planen fremover, og det får Dan Are mye av i Valdres.

Noen av CP-bladets lesere gjenkjenner kanskje Dan Are. Han holdt nemlig et innlegg på fjorårets Storsamling hvor han presenterte et lite utdrag fra sitt standup-show. I tillegg var han gjest på tredje episode av C-Podden .

Dan Are under fjorårets Storsamling i Lillestrøm. Foto: WANDA NORDSTRØM

Å lage humor om CP, foran en gjeng med samme diagnose var både nytt, skummelt og veldig spennende.

– Det er den mest interessante jobben jeg har gjort så langt. Jeg snakket på en måte både til og for mine egne, og mange tanker fløy gjennom hodet like før jeg gikk opp på scenen: Er jeg for drøy? Hvordan ville de som har det verre enn meg reagere – jeg har jo ikke så mye filter.

Responsen var overveldende, personlige historier om spasmer, farsrollen, terapiridning og mye mer falt i god jord og publikum kjente seg igjen. Dan Are fikk både jubel og applaus, og har også fått flere fine tilbakemeldinger i ettertid.

Veien til scenen

Men veien fra skolebenk til scene har vært både lang og kronglete.

For leger og studieveiledere rådet i tenårene Dan Are til å velge en studieretning innen data og IT. Det hadde han imidlertid ingen interesse for, han var fast bestemt på at det var mennesker han ville jobbe med. Valget falt derfor på helse, sosial og omsorgslinjen på videregående skole – men med mye løft, gåing og annen fysisk aktivitet hver eneste arbeidsdag, ble dette fort for slitsomt for en kropp med spastisk diplegi.

Neste stopp på karriereveien ble å kjøre drosje og etter hvert å jobbe som personlig assistent. Det fungerte en tid – men det ble lange dager og vanskelige arbeidstider. Dan Are fikk så karriereveiledning gjennom Nav og fikk via dem en stilling i SFO. Dette var en jobb han fungerte godt i og som han likte godt. Men etter et par år mistet han jobben, da hans stilling forsvant på grunn av nedskjæringer i kommunen.

– Det var en ganske stor nedtur. Men jeg er ikke typen som setter meg ned og sutrer. Oppsigelsen førte til at jeg måtte tenke nytt, og i dag er jeg jo glad for det.

For ved siden av jobb hadde Dan Are i mange år vært aktiv i en rekke ulike roller i Modum Revy og Teaterlag – som skuespiller, sanger, komiker, skribent og mye mer. I 2013 fikk han etter mye om og men trumfet igjennom en mulighet til å holde en monolog – og det skulle vise seg å bli starten på standup-karrieren.

– Jeg var veldig spent, men monologen ble heldigvis godt mottatt. Faktisk så ble min del av revyen, hvor jeg spøkte med egen diagnose og erfaringer, en av snakkisene etterpå. Dette ble den bekreftelsen jeg trengte, sier Dan Are.

Eget firma

I 2014 startet han firmaet Lykkelarsen, hvor han jobber 50 prosent. Han er i dag 50 prosent ufør, men målet er å kunne jobbe fullt med stand up og foredrag, om kroppen tillater det.

– Det er noe jeg jobber mot, og det er morsomt å se at det bare går oppover. Det er mange som driver med standup, men det er ingen som meg. Og i denne bransjen er det positivt å skille seg ut.

37-åringen har hatt oppdrag for både ulike organisasjoner, bedrifter og private forsamlinger – og for barn, voksne og eldre. Den store variasjonen i publikum kan av og til by på noen utfordringer:

– Det er jo ikke akkurat alt materialet mitt som er spesielt godt egnet for barn, ler han.

Jobben som foredragsholder og komiker er uforutsigbar og krever til tider mye tid og reising. Det er ikke alltid lett forenelig med livet med to små barn.

– Det er nok ikke så lett å være gift med meg. Mye handler om meg – hvis jeg skal ha det bra, må jeg gjøre noe mer enn bare å være pappa. Dette er ingen 8–16-jobb, og i denne startfasen må jeg takke ja til de oppdragene jeg får. Av og til må jeg strekke meg langt for å få det til, og da er det viktig med støtte på hjemmebane – og det har jeg til gangs, sier han, og skryter av kona, Cecilie.

– Skal du nå målene og drømmene dine, må du jobbe hardt.

Dan Are Lykke Larsen

 – Men det blir bedre, og jeg merker allerede at jeg har booket inn flere oppdrag på forhånd. For kort tid siden allierte jeg meg også med et firma som driver med foredragsformidling – så forhåpentligvis blir 2018 litt mer forutsigbart når det gjelder jobb.

Papparollen

I showene sine snakker han ofte om situasjoner og opplevelser med barna, Sol Arja (7) og Ole Alvar (5) – og som publikum skjønner man fort at det å være en pappa med CP, ikke alltid er like lett.

– Å bli pappa var helt fantastisk, men jeg fikk også kjenne på en del følelser som jeg ikke hadde følt på veldig lenge. Jeg skjønte fort at jeg ikke fikk til alt og følte veldig på at kona måtte gjøre det aller meste. Å føle seg utilstrekkelig og innse sine begrensninger, er ingen god følelse.

Derfor er lettelsen stor nå som begge barna er såpass store at de klarer det meste selv. Nå har de også blitt så store at de stiller spørsmål om alt mulig rart, også om CP-en.

– Ja, jeg får gjennomgå litt om dagen. De spør og tuller, og etterligner meg til stadighet, sier han og trekker frem en episode som skjedde for kort tid siden:

– Sønnen min tok på seg skoene feil vei og gikk litt rart rundt i gangen, før han utbrøt – «Nå går jeg sånn som deg, pappa!»

Sånne situasjoner blir det mye humor av der og da, men det blir også knakende godt standup-materiale.

Fremtiden

På CP-bladets spørsmål om hva han drømmer om fremover, svarer han:

– Jeg har skapt min egen arbeidsplass, så jeg har egentlig ikke så mange drømmer igjen. Eller jo, i sommer skal jeg gå Besseggen – det er en sånn siste egotripp som jeg drømmer om å gjennomføre, sier 37-åringen, og tenker seg om:

– Men først og fremst gjelder å nyte livet og ikke tenke på alt som kan skje. Heldigvis vet vi ikke hvordan fremtiden blir.