Meny Gå til innhold

Jeg er heldig. Jeg har verdens beste storesøster. Men det har nok ikke alltid vært så greit for henne å ha en søster som var litt annerledes.

I VINDEN: Stine og storesøsteren Ina på en reise til Færøyene i 2015. Foto: PRIVAT

Folk glodde på meg, pekte på meg, de syntes jeg var rar. Kort sagt: Jeg var veldig synlig. Som liten fikk jeg også mye oppmerksomhet fra foreldrene våre.

Søsteren min følte nok av og til at det ble for mye, selv om hun visste hvorfor det var sånn. Dette er omstendigheter som lett kan føre til sjalusi og vonde følelser. Følelsen av å ikke bli sett, bli satt på sidelinjen, samtidig som du kanskje må hjelpe til mer hjemme enn det andre jevnaldrende må, kan nok være vanskelig.

Søster som støttekontakt

Søsteren min er noen år eldre enn meg. Foreldrene våre fant ut at de kunne bruke aldersforskjellen til noe positivt. Ettersom jeg trengte en del hjelp og oppfølging i det daglige, ble søsteren min etter hvert støttekontakten min.

Det kunne slått begge veier, men det ble en positiv opplevelse for oss begge. Vi fikk tilbrakt mer tid sammen, og vi lærte mye av hverandre. Det høres kanskje litt spesielt ut at søsken får betalt for å bruke tid sammen.

I vårt tilfelle så foreldrene våre på det som et positivt insentiv for søsteren min. Hun var sammen med meg, samtidig som hun gjorde en jobb. Dermed fikk hun relevant jobberfaring, og det ble lettere å akseptere at hun brukte tid sammen med meg fremfor å gjøre andre ting.

Et forbilde

For meg betydde det at søsteren min fikk ekstra tid til å være motivator og forbilde. Selv om man stort sett hører på foreldre, har søsken en helt egen evne til å nå frem med budskapet sitt. Hvis søsteren min sa at jeg var lat eller ikke pushet meg selv hardt nok, tok jeg det til meg.

Jeg ville at hun skulle være stolt av meg. Samtidig visste jeg at når hun sa noe til meg, var det i beste mening. Hun var kritisk fordi hun visste at jeg kunne bedre, at jeg hadde det i meg. Det er sjelden kritikk svir sterkere enn når den kommer fra familiemedlemmer. Likevel vet du at det som blir sagt, som oftest kommer fra hjertet.

Krangling

Det var imidlertid ikke bare enkelt å ha sin egen søster som støttekontakt. Innimellom kranglet vi så busta føk. Det er klart at “søskenknappen” aldri kan skrus helt av, selv om du er på tur eller gjør noe annet sammen.

Vi hadde likevel en slags stilltiende avtale om at hun gjorde jobben først – og så tok vi krangelen etterpå. Selvfølgelig stormer det litt når man er søsken, men rausheten og tilliten ligger alltid i bunnen. Fordi vi har fått til den balansegangen, har vi fått mange fine turer og opplevelser sammen. Vi har gjort ting som vi trolig aldri ville fått anledning til, om jeg ikke hadde CP.

Samtidig som jeg har lært mye av søsteren min, har søsteren min lært en del av meg. Det at du har en funksjonshemmet søster eller bror, kan nok ofte bidra til at søsken blir ekstra oppmerksomme, empatiske og modne for alderen. De er klar over at livet ikke er helt A4. De lærer mye av å være rundt oss og sammen med oss og tar det med seg i det daglige.

Søsken er helt fantastiske. De er vennene du stort sett alltid kommer til å ha, uansett hva som skjer i livet ellers.