Meny Gå til innhold

Da situasjonen med koronasmitte ble kjent, innførte flere kommuner besøksforbud i boligene til personer med utviklingshemming og andre som bor i bofellesskap.

Helsedirektoratet har etter dette gått ut med en pressemelding. Her presiserer direktoratet at kommunene ikke har anledning til å innføre generelle besøksforbud og lignende i hjemmene til personer med utviklingshemming.

Frivillig besøksbegrensning

Besøksbegrensning i private hjem, som for eksempel leiligheter som leies av personer med utviklingshemming i et bofellesskap, må skje basert på frivillighet og i dialog med tjenestemottakere og eventuelle pårørende. For enkelte er pårørende en viktig og nødvendig samarbeidspartner og ressurs når smittevernstiltak og tjenestetilbud skal planlegges.

Smittevernloven hjemler ikke besøksforbud i private hjem.

Barn som bor i barneboliger har rett til å se sine foreldre. Kommunen skal legge til rette for dette.

 

Tiltak for å redusere smitterisiko

Helsedirektoratets gir på sine nettsider en anbefaling om hvordan man kan redusere smitterisiko for personer med utviklingshemming som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester.

Her står det at kommunen må sørge for tiltak som reduserer smittefare i tjenestemottakers eget hjem i samarbeid med personen og eventuelle pårørende. Dette skal baseres på veiledning og frivillighet.

Sentrale punkter er:

  • Ansatte må få nødvendig opplæring i smittevern, og skal ha oppdatert kunnskap om dette.  
  • Ansatte skal gi personen nødvendig og tilpasset informasjon for å unngå frykt og usikkerhet.

Så lenge personen ikke er smittet av covid-19, skal Folkehelseinstituttets råd og tiltak for befolkningen generelt følges:

  • Personer som bor sammen kan omgås som normalt
  • Du kan ha besøk, men kun få av gangen
  • Du kan gå ut, men hold avstand til andre
  • Friske barn kan være sammen i små grupper
  • Husk god hånd- og hostehygiene
  • Unngå håndhilsning og klemming utenfor hjemmet
  • Unngå stigmatisering og utestengning

Kommunen må ha oversikt over personer med utviklingshemming som har økt risiko for et alvorlig forløp ved covid-19. I slike tilfeller skal det settes inn nødvendige tiltak i samarbeid med personen og eventuelle pårørende. Kommunen må sørge for forsvarlige tjenester og ivareta hjemmeboende personer som særlig rammes av reduserte tjenester og tilbud i ulike faser av covid-19 epidemien.

 

Ulovlig besøksforbud

Den siste tiden har det vært stort fokus i media på ulovlig innført besøksforbud i omsorgsboliger og bofellesskap. Reglene har hele tiden vært de samme som før pandemien, men det viser seg nå at mange kommuner har innført besøksforbud uten at de har lovmessig rett til dette. Dette syns vi i CP-foreningen er svært trist, og vi ønsker å presisere hva som gjelder.

Det er ikke anledning til å nekte beboere i kommunale omsorgsboliger eller bofellesskap besøk, da dette er deres private hjem. Det fins ikke lovhjemmel for å innføre besøksstans i private hjem. I så fall skal det fattes individuelle tvangsvedtak for hver enkelt beboer, som må begrunnes i en nødsituasjon som kan gi vesentlig skade. I Helsedirektoratets koronaveileder er dette presisert:

«Anbefaling for besøk i private hjem i omsorgsbolig, bofelleskap og tilsvarende

Rom/leilighet som tjenestemottakeren betaler husleie for (ikke egenandel som i sykehjem/institusjon) i omsorgsbolig/bofelleskap eller tilsvarende, er tjenestemottakerens private hjem. Besøksrestriksjoner kan da bare besluttes av tjenestemottakeren selv, eventuelt i samråd med tjenesteyterne, pårørende og eventuelt verge.

Besøks- og oppholdsrestriksjoner i kommunalt fellesareal i tilknytning til boenheter i omsorgsbolig, bofellesskap og tilsvarende, kan gjennomføres ved behov. Det bør vurderes å begrense opphold for besøkende i slike arealer, slik at fellesarealet forbeholdes beboerne. Nødvendig adkomst til beboers private hjem gjennom felles gang/korridor kan ikke hindres uten etter avtale med personen selv og eventuelt nærmeste pårørende.

Det er viktig å legge til rette for sosial omgang med et begrenset antall friske personer ved ønske om dette, såfremt de generelle smittevernrådene for befolkningen kan overholdes».

 

Testing

Testing av personer ved mistanke om smitte må baseres på frivillighet. Det kan oppleves svært inngripende å testes for koronasmitte. Derfor kan man være nødt til å iverksette tiltak kun basert på observerte symptomer.

Personer som er bekreftet smittet av koronavirus skal oppholde seg i isolering i egen bolig. Deres nærkontakter skal være i karantene. Personell skal da bruke nødvendig smittevernutstyr.

Dersom en person uten samtykkekompetanse motsetter seg nødvendige tiltak, må disse gjennomføres i tråd med gjeldende regler, og på en så skånsom og lite inngripende måte som mulig. I slike tilfeller bør kommunen ta kontakt med habiliteringstjenestene for veiledning. Disse kan veilede ved særskilte utfordringer knyttet til utfordrende atferd og engstelse, og ved utfordringer knyttet til tvang og makt.

 

Lokale smittevernregler

Enkelte kommuner har utarbeidet egne smittevernregler ved besøk til personer på sykehus, eldreinstitusjoner, bofellesskap og boliger med sårbare grupper. Her er det viktig å skille mellom institusjoner og private hjem. Kommunene har ikke adgang til å nekte besøk i private hjem.

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) har laget denne veiviseren hvor de legger stor vekt på betydningen av god dialog og samarbeid mellom ansatte og pårørende.

Egne beredskapsplaner

Helsedirektoratet opplyser i denne veilederen at det bør utarbeides egne beredskapsplaner for hjemmeboende tjenestemottakere og deres pårørende i ulike faser av covid-19-epidemien.

Slike beredskapsplaner kan utarbeides i forbindelse med personens individuelle plan (IP).

Kommunen må så langt det er mulig planlegge for en forsvarlig situasjon for tjenestemottaker og pårørende, også i den mest kritiske fasen. Kommunen må sikre at pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver ikke får uforsvarlig store belastninger.

Kommunen må sammen med den enkelte tjenestemottaker og pårørende lage en plan for tjenestetilbudet i de ulike fasene. Tiltak og prioriteringer skal planlegges, men ikke iverksettes før det er nødvendig ut fra kapasitets- og smittevernhensyn. Planen må ta utgangspunkt i den generelle beredskapsplanen og i tjenestemottakers og pårørendes individuelle behov. Formålet er å skape forutsigbarhet og trygghet for tjenestemottaker og pårørende, og unngå hastebeslutninger og tilfeldige prioriteringer hvis og når lokale smitteutbrudd oppstår.

Planen bør omfatte:

  • Hvilke tjenester som må opprettholdes for den enkelte tjenestemottaker i alle faser av pandemien, som helsehjelp og dekking av grunnleggende behov
  • Hvilke tjenester som kan gjennomføres på alternative måter, avsluttes eller reduseres for en periode
  • Hvilke tjenester som må startes opp hvis foreldre/pårørende med omsorgsoppgaver blir syke med covid-19
  • Hvordan tjenester eventuelt skal startes opp igjen etter å ha vært redusert en periode

Fra første fase må kommunen ha dialog med tjenestemottaker og pårørende. Folkehelseinstituttet sier at dersom tjenestemottaker er i risikogruppen for alvorlig forløp av covid-19-sykdom, må kommunen sørge for at foreldre/pårørende får veiledning om hvordan de kan beskytte tjenestemottaker mot smitte og samtidig leve så normalt som mulig. Hvis pårørende selv er i risikogruppen, må veiledningen ivareta begge parter. For å skape tillit til hjemmetjenesten bør foreldre/pårørende også få informasjon om smittevernrutinene i hjemmetjenesten.

Kilde: Helsedirektoratet og NAKU