CP og pubertet

Det er vanskelig å gi svar på hvordan puberteten vil utvikle seg for hver enkelt, men vi kan gi en beskrivelse av hvordan et gjennomsnittlig forløp vil være.

I puberteten går vi inn i ungdomslivet og der vet vi at personer med CP kan oppleve andre utfordringer, som personer uten en funksjonshemning ikke tenker over. Med god dialog, planlegging og ved å lytte til ungdommen , vil vi kunne gjøre denne tiden til en bedre opplevelse. 

Pubertet

Puberteten er tiden der vi går fra å være barn, til å bli voksen og kjønnsmoden.

Det er store variasjoner i når den starter og hvor lenge den pågår. Vanligvis starter puberteten i 10–11-årsalderen for jenter og 12–13-årsalderen for gutter.

Rundt 16-årsalderen er de fleste jenter kjønnsmodne.  Gutter er kjønnsmodne i 17–18-årsalderen. Å være kjønnsmoden vil si at kroppen fysisk er i stand til å forplante seg (få barn).

Under puberteten er vi i den livsfasen vi kaller ungdomstid. I starten av ungdomstiden føler man seg mest som et barn, men mot slutten identifiserer en seg mer som voksen.

I puberteten går vi gjennom store forandringer innenfor det fysiske, mentale og emosjonelle. Disse forandringene gjør ungdomstiden til en spennende tid, men den kan også være vanskelig og frustrerende.

Når vi kommer i puberteten er det ofte de kroppslige forandringene vi merker først.

Hos jenter kan vi blant annet merke:

• Økt behåring under armene og i skrittet
• Større bryster og rundere hofter
• Utflod
• Menstruasjon

Hos gutter blant annet merke:

• Økt behåring i ansiktet, skrittet og under armene
• Mørkere stemme
• Kjønnsorganet vokser
• Adamseplet blir tydeligere

Andre endringer som kommer med puberteten er humørsvingninger, modning i hvordan man tenker og reflekterer, forandringer i selvbilde og selvtillit.

Det er ulike faktorer som kan spille inn på når man kommer i puberteten, et eksempel er arv.

For eksempel vil en jente hvis mor fikk menstruasjonen sent, også i mange tilfeller få menstruasjonen sent. På samme måte er en gutts utvikling tilbøyelig til å likne sin fars. Om en ungdom utvikler seg tidlig eller sent, har også en klar sammenheng med helsetilstanden.

En del personer med CP strever med ernæring, noe som også er en faktor som kan påvirke pubertetsdebuten. Dårlig ernæring og sykdom i barneårene vil utsette starten av puberteten.

Dessuten vil et barn som er mindre og tynnere enn gjennomsnittet, utvikle seg senere. Barn som utvikler seg tidlig eller sent, kan synes dette er vanskelig og flaut. Men det er viktig å vite at det er store forskjeller og at dette er helt normalt.

De som er tidlig utviklet, og som kommer tidlig i puberteten, kan være høyere enn klassekameratene sine i en periode, men de kan likevel ende opp med å bli kortere enn de andre. For gutter gir tidlig pubertet økt selvtillit, mens for jenter gir tidlig pubertet dårligere selvbilde.

Gutter opplever det å bli høyere, få mer markerte muskler og bli mer mandig, som status. Mens jenter tenker at å få bryster, rundere former og menstruasjonsblødninger er pinlig. Det å komme tidlig i puberteten kan også by på andre utfordringer, man kan føle seg annerledes eller misforstått. Ofte opplever de som kommer tidlig i puberteten, at de blir behandlet som en voksen, mens de fortsatt er barn.

Følelser, forelskelse og vennskap

I puberteten er kroppen full av hormoner - testosteron hos gutter og østrogen hos jenter. Dette kan føre til humørsvingninger fra sinneutbrudd til gledeshyl.

Noen ganger kan det føles som om vi ikke har ordentlig kontroll på følelsene våre, vi kan bli sinte og overreagere, uten at vi helt forstår hvorfor. Dette er helt normalt og heldigvis får vi bedre kontroll etter hvert.

Følelser, både positive og negative, er viktige. Det er også viktig at vi har noen å snakke med og dele disse følelsene til. Det er særlig viktig å få hjelp til å bearbeide spesielt vonde tanker og følelser. Da kan en god venn, foreldre eller helsesøster være gode samtalepartnere.

I ungdomstiden blir vi forelsket, og vi kan oppleve at noen blir forelsket i deg - mange opplever begge deler. Når vi er forelsket kan det å tenke på vedkommende få tanker og følelser til boble over. Vi kjenner at det kribler i hele kroppen og vi smiler mye.

Men det er ikke bare det positive og spennende som kommer med forelskelse. De aller fleste opplever også nedturer, tårer og skuffelser. Alle vil oppleve å bli avvist, ved at den man er forelsket i, ikke gjengjelder følelsene. Dette betyr ikke at vedkommende ikke liker deg eller synes du er attraktiv, men vedkommende har ikke følelsene som gjør at han/hun kan bli forelsket. Dette er vanskelig, men er noe vi må akseptere.

Vi kan selv komme i situasjoner der det kan være utfordrerne å skille mellom hvem og når vi ønsker å være venn, og når vi ønsker å være kjæreste med en annen person. Det er viktig å ha tydelige grenser for seg selv og respektere andres grenser.

Vennskap kan også være et sårt tema i ungdomstiden. Flere av dem jeg møter med CP uttrykker at vennskap forandrer seg i ungdomstiden.

De ser at vennene blir mer travle med økende antall, eller stadig nye aktiviteter. De føler ofte at det hele tiden er dem selv som må ta initiativ og kontakt på fritiden, og at de må finne på noe når vennene er «ledige» og ikke når de ønsket.

Ungdom med CP synes det kan være vanskelig å bli med på nye aktiviteter, de er bekymret for hva andre ukjente vil tenke om deres funksjonshemning og de kan for eksempel bekymre seg for om det er tilrettelagte toaletter i et lokale.

I denne alderen begynner gjerne idrett og andre fritidsinteresser å bli seriøst for mange. En kan se hyppigere at lagene toppes innenfor lagidretter, det er opptakskrav og det stilles generelt større krav til prestasjon. I disse situasjonene opplever flere med CP at avstanden fra seg og « de andre» blir større, og de føler at funksjonshemmingen sin blir synligere. De føler ofte at de må velge fritidsinteresser ut i fra de kan delta på, og ikke det de ønsker å delta på.

Identitet og løsrivelse

I ungdomstiden er det vanlig å utfordre autoriteter som for eksempel at vi reforhandler regler hjemme. Dette kan være hvor vi får lov å dra eller hvor lenge vi får lov å være ute.

Med andre ord er ungdomstiden og puberteten også en tid som kan være tøff for foreldrene. Ikke minst kan det være rart for dem å se at barnet deres blir mer uavhengig, og at det ikke trenger dem på samme måte som før. Men her kan det også være motstridende følelsene der en i det ene øyeblikket ønsker å være hos foreldrene sine og slippe ansvar, og i neste øyeblikk ønsker å være selvstendig og frigjort.

Ungdomstiden og puberteten er en tid hvor vi lærer å ta ansvar for oss selv og andre, og gjerne søker tilhørighet innen for eksempel politiske organisasjoner, idrettsmiljø eller religiøse miljø. Mange bytter skoler og tar velger hvilken utdanning vi skal ta.

Personer med CP kan ofte føle at de blir feilvurdert, ved at det stilles for høye, eller lave krav. Dette sees for eksempel når de skal velge retning på videregående skole, fritidsaktiviteter eller flytte ut fra sine foresatte. Et typisk eksempel er en rullestolbruker med dårlig verbal uttale som skal på videregående skole. Om vi ikke har gjort en grundig tverrfaglig kartlegging på forhånd og hatt god dialog med både den det gjelder og foresatte, kan fagpersoner rundt ta det for gitt at vedkommende skal gå på «tilrettelagt gruppe» og ikke følge en ordinær klasse.

Men problemstillingen være motsatt: Vedkommende kan ønske å følge en mindre og mer tilpasset gruppe, mens andre rundt forventer at du skal følge ordinært opplegg. Å være deltaker og få en direkte stemme i egen ansvarsgruppe, kan være et tiltak for å unngå slike problemstillinger. Vi må selvsagt vurdere i hvilken alder og grad det er passende å delta på ansvarsgruppemøter.

Under puberteten skjer det mange kroppslige forandringer som gjør at vi blir mer bevisst på vår egen kropp og utseende.

Mange kan slite med dårlig selvbilde, da de ikke er fornøyd med kroppen sin og hvordan den ser ut. Flere er redde for å skille seg ut og være annerledes, og de tror at det er et bestemt utseende som er mer riktig enn andre.

Samtidig er vi ofte lite motiverte til å ta i mot råd fra voksne. Mange har en oppfatning om at ingen andre kan forstå hvordan de tenker.

Personer med CP kan ofte føle seg «ekstra annerledes» fordi de har en kropp som virker annerledes, eller at de ikke klarer å uttrykke seg på en måte de ønsker. Vi blir i stor grad introdusert for «perfekte» personer gjennom bilder, blogger og ulike sosiale medier. De har godt trente kropper, de riktige klærne og et flott utseende.

Det å ha et «perfekt» ytre og de «riktige» materielle eiendelene, er ikke synonymt med det å ha et godt liv. Vi mennesker er forskjellige, og vi verdsetter forskjellige egenskaper.

Pubertet og ungdomstid – forskjeller med og uten CP?

Puberteten varierer i stor grad for personer både med og uten CP, og alt er like normalt.

Vi ser også at ungdommer med CP har de samme spørsmålene og tankene som de uten, men tanken bak kan av og til være ulik. For eksempel lurer de fleste på om de kommer til å få seg kjæreste eller når de får sitt første kyss. Forskjellene jeg ser her er at mange med CP relaterer spørsmålene til sin diagnose. De lurer på om de kommer til å få seg kjæreste fordi de har CP. De lurer på om de må velge et bestemt type yrke på grunn av sin CP diagnose.

Det er faktorer som kan spille inn på pubertetsdebut og forløp, da flere med CP har helseutfordringer som kan påvirke. Det kan også være ting som andre tar som en selvfølge, for eksempel å ta førerkortet, som må vurderes på en annen måte dersom du har CP.

Dersom du har tanker eller spørsmål rundt det med pubertet og ungdomslivet er det lurt å snakke med en voksen. Det må være en voksen du stoler på og som har kunnskap om det du lurer på. Det kan for eksempel være en lærer, helsesøster, foresatte eller en spesialpedagog på skolen.

Det kan variere ut i fra tema og spørsmål hvilken person det passer å snakke med. Noen ganger kan også det beste være å snakke med en god venn.