Ernæring

Forsinket spiseutvikling og spisevansker

Spiseutvikling er viktig av flere årsaker. Biologisk skal spising sørge for at kroppens behov for næring til vekst, utvikling, vedlikehold av funksjoner og aktivitet.

Selve måltidssituasjonen er viktig for utvikling av grov- og finmotorikk, språkutvikling, kommunikasjon, sosial interaksjon og utvikling av selvfølelse og selvstendighet.

Spiseutvikling henger sammen med utvikling generelt. Har barnet forsinket utvikling, er ofte spiseutviklingen også forsinket. Nevrologiske forhold kan gi endret refleksaktivitet, muskelstyrke og koordineringsvansker.

Når barna er små er det vanskelig å koordinere tygging og svelging, og barna kan bruke lenger tid før de utvikler et «voksent» spisemønster. Barn som har nedsatt evne til å orientere seg og motta sanseinntrykk, kan ha en tendens til å holde igjen for ukjent mat og konsistens. Dette innebærer at de har behov for en mer gradvis og forsiktig tilvenning av nye matvarer og konsistenser.

En viktig forutsetning for at barna skal lykkes med spising, er tilpassing av maten og andre ytre faktorer, som sittestilling og bruk av spiseredskap etter ferdighet.

Sittestillingen er viktig for svelgprosessen. Hosting, gurglete stemme, brekninger eller gulping/oppkast under, eller etter måltidet kan være tegn på at barnet ikke klarer å håndtere maten som serveres. Disse må få maten og måltidssituasjonen tilpasset eget ferdighetsnivå.

Tilpasset konsistens på mat og eventuelt fortykning av drikke kan være aktuelle tiltak i slike situasjoner. Noen kan ha effekt av munnmotorisk trening og stimulering. Samtidig er det viktig å vite at ikke alle vil oppnå ferdighetene som kreves for å tygge og svelge ulike typer mat.

Barn som har én, eller flere dårlige opplevelser knyttet til mat eller måltidssituasjon, for eksempel en konsistens det ikke har munnmotorikk til å mestre, kan utvikle aversjon mot mat eller manglende motivasjon til å spise. Situasjonen kan bli særlig vanskelig dersom voksne i tillegg bruker tvang eller prøver å ”lure” i barnet mat under måltidet.

Det er en fortvilet situasjon å se at barnet ikke spiser. Ofte kan dette påvirke foreldrene og andre i stor grad. Press og tvang fra foreldrene ved måltidet kan også påvirke barnets motivasjon, matglede og sosiale atferd ved matbordet.

Tiltak for å unngå spisevansker

• Lag en hyggelig, avslappende og positiv ramme rundt måltidet. Alle som sitter til bords bør spise, også den som skal mate barnet, slik at barnet kan se og lære atferd fra andre.
• Barn lærer gjennom å se på, lukte, ta og smake på mat. Slik kan barna utvikle trygghet i måltidssituasjoner og for ulike typer mat. Denne utprøvingsprosessen må foregå på barnets premisser og ikke i henhold til voksnes forventninger eller krav.
• Gi ros og oppmerksomhet når barnet spiser og atferden ved bordet er god. Overse dårlig atferd.
• Gode rutiner rundt måltidene bidrar til trygghet hos barnet. Forbered barnet til måltidet ved å fortelle når og hva man skal spise.
• I den grad det er mulig, og barnet selv ønsker det, kan det være positivt å la barnet ta del i måltidsforberedelser.

Hvor mye mat trenger barnet mitt?

Barn har nesten like stort behov for vitaminer og mineraler som voksne, men ikke like stort energibehov. Maten barn spiser bør derfor være tett på næringsstoffer.

Hos et barn som spiser lite, er behovet for å opprettholde næringstettheten ekstra viktig. I tillegg er det nyttig å velge matvarer som inneholder mye energi som H-melk, vanlig ost, margarin/oljer, egg og avokado. Unngå lett-produkter.

Det finnes også kommersielle tilskudd man kan tilsette maten som rene protein- eller karbohydratpulver, fettemulsjoner, og fullverdige næringsdrikker med både fett, karbohydrater, proteiner og mikronæringsstoffer. Berikning med kommersielle tilskudd til barn under ett år, bør skje i samråd med lege eller klinisk ernæringsfysiolog.

Måltidshyppighet og måltidsrytme kan være avgjørende for hvor mye et barn får i seg. Mange barn orker ikke mye mat om gangen og generelt anbefales heller flere små enn få og store måltider.

Varigheten av et måltid bør vanligvis ikke overstige 30 minutter, da det er sjelden at man oppnår godt matinntak mot slutten av et måltid. Barn kan være utålmodige, og dersom barnet spiser sakte, kan måltidsvarigheten bli lang og vanskelig som følge av store måltider. Dette kan bidra til å øke spisevanskene. Måltidene bør skje på tidspunkter av dagen hvor barnet er våkent og opplagt.

Mange foreldre bekymrer seg for om barnet sitt får i seg passe mengde med energi og alle de næringsstoffene som de trenger.

Disse faktorene kan påvirke energibehovet:

• Alder
• Vekst
• Utviklingshastighet
• Aktivitetsnivå og kroppssammensetning

Den generelle motoriske og kognitive utviklingen er avgjørende for aktivitetsnivået hos barn med CP. Noen kan være hypotone og ha lavere energibehov på grunn av lav muskelmasse, mens andre har høyere energibehov på grunn av spasmer og ufrivillige bevegelser. Infeksjoner og annen sykdom som medfører ekstra stress for kroppen kan også føre til endret energibehov i perioder.

Den enkleste måten å vurdere om barnet får i seg en passe mengde mat er ved regelmessig måling av barnets vekt og lengde. Hvis barnet ved to målinger etter hverandre flater ut og krysser persentiler på vekstkurven, er dette et tegn på at barnet ikke får i seg tilstrekkelig med næring.

Hos en del barn er problemene så uttalte og sammensatte at det kan være aktuelt med oppfølging fra en eller flere ulike helsearbeidere for å få konkrete og individuelt tilrettelagte tiltak.

Fastlegen har ansvaret for oppfølging av barnets helse og derunder barnets ernæringsstatus. Legen har ansvar for å henvise til øvrige fagpersoner ved behov.

Dersom foreldrene opplever spisesituasjonen som problematisk, bør de ta dette opp med legen og vurdere om barnet skal henvises til et tverrfaglig spise- og ernæringsteam på sykehuset. Hvis barnet ikke får dekket sitt energibehov ved spising gjennom munnen, eller ved alvorlige svelgvansker, er det aktuelt å legge inn en gastrostomi (PEG).