Meny Gå til innhold

Med god planlegging og riktig tilrettelegging kan barnet ditt få en drømmetilværelse i barnehagen. I denne artikkelen får du mange nyttige tips og råd.

Når barnet nærmer seg ett år har mange familier behov for et barnehagetilbud. Permisjonstiden er over, og de fleste foreldre skal tilbake i jobb. Barnehage er dermed den første institusjonen i barnets utdanningsløp vi får erfaring med. Det kan føles unaturlig å overlate den daglige omsorgen for barnet til helt ukjente mennesker. For foresatte til barn med spesielle behov kan dette føre til ekstra usikkerhet for hvordan barnets fremtid vil bli. Da er det imidlertid viktig å huske at de ansatte i barnehagen er profesjonelle og at de har solid erfaring med å ta imot nye barn og foresatte.

Søknad og tildeling av barnehageplass

Sjekk nettsiden til kommunen du bor i for søknadsskjema, opptakskriterier og søknadsfrist. De fleste, om ikke alle kommuner, har samordnet opptak for private og kommunale barnehager. I søknaden bør du skrive noe om barnets diagnose, og det kan være en fordel å legge ved et notat som kort skisserer barnets spesielle behov (for eksempel motoriske utfordringer, talevansker, spisevansker, behov for fysioterapi og noe om barnets funksjonsnivå).

Barnets/dine rettigheter er uavhengig av om barnehagens eier er privat eller kommunal. Imidlertid kan størrelsen på barnehagen ha noe å si for hvilket tilbud og kvalitet som kan tilbys. For eksempel kan pedagogtetthet ha innvirkning på kompetansenivå og dermed kvaliteten på barnehagens innhold. En liten familiebarnehage vil kunne ha vanskeligere for å oppfylle ditt barns behov, på grunn av lavere voksentetthet og mindre tilstedeværelse av pedagog.  Det er ikke dermed sagt du vil oppleve kvaliteten som dårligere.  Den opplevde kvaliteten på tilbudet og dialogen mellom barnehage og hjem vil alltid være individuelt betinget. Den har ikke nødvendigvis sammenheng med den kvaliteten som kommer frem i for eksempel statlige og kommunale rapporter.

«Hvordan kan jeg velge den barnehagen som best kan ta seg av barnet mitt?» spør du deg kanskje. Det finnes dessverre ikke et enkelt svar på dette. Du lurer kanskje også på om du skal velge den som ligger nærmest, eller den som har det beste omdømmet? Ved valg av hvilken barnehage du skal prioritere i søknadsprosessen, er det en fordel å tenke på helheten ved familiens og barnets livssituasjon. Til syvende og sist skal hverdagen gå i hop på en mest mulig smidig måte, og det kan derfor være fristende å velge den barnehagen som er plassert nærmest reisevei til jobb.  Tenker du derimot på barnets integrering i nærmiljøet, og muligheter til å danne vennskap med andre barn i skolekretsen, kan det være fornuftig å velge den barnehagen som ligger nærmest hjemmet.

VALG: Hvilken barnehage skal du velge og hvordan går man frem for å finne ut hvilken som passer deres behov best? FOTO: HELLE GANNESTAD

I dag har de aller fleste barnehager oppdatert informasjon på kommunens eller egne nettsider. Der kan du lese om pedagogtetthet, antall barn, hvordan barnegruppene organiseres, areal, beliggenhet og innhold, samt dokumenter som årsplan og spesielle satsningsområder.

Ønsker du ytterligere informasjon, som for eksempel en uttalelse fra en fagperson eller andre med kjennskap til de enkelte barnehagenes kvalitet og rammebetingelser, kan det være en idé å kontakte opptakskontoret i kommunen du tilhører. De kan eventuelt komme med en anbefaling om hvordan du kan gå frem for å innhente flere opplysninger.  Du kan også kontakte barnehagens styrer/virksomhetsleder for å gjøre avtale om å komme på et besøk i forkant. (Vær oppmerksom på at ikke alle barnehager har kapasitet til å imøtekomme dette). Da har en eller flere av de ansatte satt av tid til å hilse på deg og svare på dine spørsmål

I tildelingsprosessen gjør kommunen ofte en vurdering av hvilke barnehager som er best egnet til å ta i mot et barn med spesielle behov, og de barna det gjelder fordeles gjerne først, da de har prioritert opptak. Likevel skal alle barnehager være rustet til å utføre oppgaven.

Les mer om barnehager her

 

Hva har jeg rett på?

Barn med CP har fortrinnsrett til barnehageplass (§ 13 i barnehageloven). I motsetning til for funksjonsfriske barn, stilles det ikke krav om at barnet må ha fylt ett år innen utgangen av august. Aller først må det foretas en sakkyndig vurdering for å avgjøre om CP-diagnosen skaper et større behov for barnehageplass enn for andre barn, noe den mest sannsynlig gjør.

Hvis barnet har behov for det, har det rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen (§ 19 i barnehageloven). Barn med spesialpedagogisk hjelp har rett til gratis skyss og nødvendig reisefølge mellom hjem og barnehage, dersom dette er aktuelt.

Barn med CP kan ha behov for å trene eller få hjelp til å utføre spesifikke øvelser i løpet av barnehagedagen. Barnehagen må legge til rette for at dette kan utføres i samarbeid med helsetjenesten i kommunen. Det kan blant annet være å stille et rom/avskjermet område til disposisjon , koordinere tiltakene samt mer formelle oppgaver som å innkalle til samarbeidsmøter mellom fagpersoner og hjemmet.

Andre aktuelle fagpersoner/samarbeidsparter kan være; 

  • Ergoterapeut for tilrettelegging av optimale hverdagssituasjoner som sittestilling, vurdering av håndfunksjon, trening på spesifikke motoriske utviklingsmål, søknad om hjelpemidler til å bli selvstendig i dagliglivet
  • Fysioterapeut for trening på fysisk og motoriske utfordringer, tøyningsøvelser, kroppsbevissthet
  • Logoped for øvelser knyttet til talevansker og andre språkvansker, munnmotorisk trening og eventuelt alternativ kommunikasjon (tegn-til-tale, tegnspråk, ASK mm)
  • Spesialpedagog ved (spesifikke) lærevansker og/eller andre utfordringer, herunder sosial utvikling (samhandling med andre barn og voksne), kognitiv utvikling mm
  • Eventuelt andre fagpersoner det kan være hensiktsmessig å samarbeide med ut i fra barnets funksjonsnivå og behov på andre områder

For å koordinere hjelpetiltakene og tydeliggjøre ansvarsfordeling mellom instanser/fagpersoner anbefales det å nedfelle dette i en individuell plan (IP). Det er ulikt hvordan kommunene organiserer søknadsprosessen med å få en IP. Sjekk kommunens hjemmeside eller kontakt serviceinformasjonen i kommunen din.

Hvor får jeg hjelp?

For å få spesialpedagogisk hjelp må det foretas en sakkyndig vurdering hos Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten).  Henvend deg til kommunen via servicetorg/resepsjon for å komme i kontakt med rett person og tjeneste.

Spesialpedagogisk hjelp tildeles i form av et enkeltvedtak, der det går fram antall timer spesialpedagogisk hjelp, om barnet trenger assistent og hva tilbudet konkret vil inneholde. PP-tjenesten har ansvaret for å lage en individuell oppfølgingsplan (IOP) med mål, aktiviteter og en tidsramme. Foresatte skal gis mulighet til å komme med innspill om innholdet i barnets IOP, mens det er PP-tjenesten og barnehagen som står som ansvarlig for at innholdet blir gjennomført.

Ved tildeling av barnehageplass

Straks du har takket ja til et barnehagetilbud, bør du kontakte styreren for en samtale om ditt barns ulike behov. Det er nødvendig for barnehagen å ha kjennskap til det som er spesielt rundt barnet i god tid før barnehagestart. På den måten kan de organisere tiltakene og omsorgen på en best mulig måte, og eventuelt søke om ekstra ressurser. Dersom du allerede samarbeider med andre fagpersoner, kan det arrangeres et møte med alle involverte for å koordinere tiltakene rundt barnet. Slik blir barnehagen rustet til å ta i mot dere på en tilstrekkelig måte, og dere kan få en tryggere start med en avklart behovssituasjon.

Den første tiden i barnehagen

«Fra det kjente til det ukjente» er en grei leveregel for at overganger og nye livssituasjoner skal gå så smidig som mulig. Det en stor fordel for barnet å være kjent med det fysiske miljøet før barnehagestart. Dersom du har mulighet, kan du ta med barnet ditt for å leke på uteområdet utenom åpningstid. Det anbefales også å kontakte barnehagen for å komme på et kort besøk i forkant. Slik kan du unngå at situasjonen ved oppstart ikke er total ny, fordi barnet kommer til et sted hun eller han kan gjenkjenne.

Alle barnehager forventer at du som forelder har satt av (minimum) tre dager til tilvenning (enkelte arbeidsgivere gir velferdspermisjon med lønn til dette formål). Disse dagene er du sammen med barnet ditt i barnehagen helt eller delvis i noen timer. Dersom barnet trives raskt og er i lek, kan det være fristende å la barnet være i barnehagen over lengre tid. Likevel kan det være fornuftig å avslutte dagen «mens leken er god» i stedet for å vente til barnet er lei. Slik blir det første møtet en lystbetont opplevelse for barnet og deg.

Vær så positiv du klarer – barnet merker raskt dine endringer i «psyken», og din engstelse kan smitte over på barnet.  Forvent at tilvenningen vil ta noe tid, opp til flere uker. Forbered deg også på at barnet kan gråte ved levering. Du bør likevel gå utenfor barnets syns- eller rekkevidde. Avtal heller med barnehagen at dere har løpende kontakt pr telefon, slik at du kan unngå å sitte på jobb og uroe deg. Gi barnet kortere dager den første tiden dersom du har mulighet til dette. Ellers vil så «lik» og forutsigbar daglig rutine som mulig hjelpe barnet til å forstå den nye hverdagen raskere og enklere.

Tips for en god start på et langt samarbeid:

  • For å sikre en jevnlig dialog om barnets trivsel, mestring og utvikling, kan det være nyttig med en notatbok i garderobehyllen (eller annet egnet sted) hvor det kan nedtegnes en kort beskrivelse av hva barnet har opplevd den aktuelle dagen, og hva det eventuelt har vært trent på. Denne kan med fordel benyttes av alle fagpersoner som treffer barnet i løpet av barnehagedagen/uken.
  • Opprett ansvarsgruppe med alle aktuelle instanser/fagpersoner dersom en slik ikke allerede eksiterer. Leder er ansvarlig for innkalling til jevnlige møter. Medlemmene blir enige om hyppighet. Dette er et fint forum for å drøfte barnets utvikling og trivsel på en måte som inkluderer hele barnets tilværelse. Aktuelle temaer kan være hvordan ASK implementeres i hverdagen, hvordan barnehagen legger til rette for at barnet etter hvert skal kunne trene på selvstendighet (så som tilstrekkelig med tid, tilgjengelige voksne/hjelpemidler, to-håndsaktiviteter osv) og hvilket innhold/aktiviteter barnet har nytte/glede av å delta på. Hva er målet med aktiviteten? Skal barnet delta på alt?
  • Tenk over hvilken informasjon det kan være nyttig å dele med de andre foreldrene om diagnosen, og etter hvert til andre barn. Informasjonsdeling øker andres bevissthet og forståelse. Samtidig ufarliggjøres situasjonen, og du unngår blikk og andre ubehagelige situasjoner. Boken «Sivert kan» er ypperlig som høytlesning for de andre barna fra cirka tre års alder. Du kan bestille boken her.
  • Etabler kontakt med en ergoterapeut for å kartlegge barnets vaner og for å vurdere sittestilling generelt, og spesielt hvilke hjelpemidler barnet kan ha nytte av i barnehagen. Søk hjelp til å skaffe kopp/skål/smekke som er ergonomisk tilpasset.
  • Lek og aktiviteter bør skje på barnets premisser – be om tett dialog om hvordan dette forekommer og kan tilrettelegges
  • Hvordan er spisesituasjonen? En ernæringsfysiolog kan veilede barnehagens ansatte. Brukes det for eksempel sonde? Eller er det andre utfordringer det bør tas hensyn til?
  • Legg til rette for søvn og hvile. Sover barnet best inne eller ute i vogn? Når barnet slutter å sove kan det legges til rette for hviletid felles eller individuelt. Det bør være mulighet for hvile på madrass eller for eksempel i en skjermet krok med saccosekk, bøker, lytte til avslapningsmusikk el annet barnet liker å gjøre.
  • På turdager og ved andre utflukter: Hvordan er fremkommeligheten? Bør det benyttes hjelpemidler på vei til og fra turstedets mål (rullator, rullestol, vogn)
  • Energiøkonomisering generelt – hvordan kan dette løses best mulig i barnehagehverdagen?
  • Optimalisering av trening – når kommer fysioterapeut/logoped ? Optimalt bør dette tilpasses barnets døgnrytme ( sult, sovetid. La andre barn delta der det er hensiktsmessig/mulig slik at hele barnegruppen er involvert.
  • Ved bytte av avdeling fra småbarn til storbarn – husk overføring av informasjon og kunnskap. I mange barnehager er det vanlig å dele barna i noenlunde aldershomogene grupper, det vil si 0-3 år og 3-6 år. Ved treårsalder flyttes i så fall barnet til storbarnsgruppe. Det er sannsynlig at du som forelder og barnet får flere nye voksenpersoner å forholde dere til. Barnehagens styrer skal sikre at nødvendig informasjon om barnets behov overføres til "det nye personalet". Likevel kan det oppleves som svært nyttig med et møte i forkant slik at dere selv får muligheten til å kontrollere hvilken informasjon som blir gitt. Et slikt møte blir optimalt dersom den ansatt som kjenner barnet best også deltar.
  • Overgang til skole; se eget materiell. Start samarbeidet cirka et års tid i forkant.

Boken «Til foreldre fra foreldre» kan bestilles her.

Les mer om rettigheter knyttet til barnehage her.