Meny Gå til innhold

– Jeg har noe i arbeidslivet å gjøre

Trond Rosåsen (34) har masse å bidra med. Likevel var det ikke helt enkelt å skaffe seg jobb. For ham ble løsningen en varig tilrettelagt arbeidsplass.

På Lista i Vest-Agder, nesten så langt sør i Norge du kan komme, bor Trond Rosåsen (34). Han er en positiv mann i sin beste alder, men med en høyrehånd som ikke lystrer hodet, og med rullestol som fremkomstmiddel, er Trond langt fra arbeidsgiveres førstevalg.

Likevel har Trond mer enn nok å gjøre. Tre ganger i uka er han å finne i ekspedisjonen ved Eilert Sundt videregående skole, studiested Lista.

 – Min oppgave er å betjene elever og lærere, hvis det er noe de lurer på. De fleste henvendelsene handler om busskort, stipend og lån. I tillegg sender jeg ut elevvarslingsskjemaer, hvis det er elever som har høyt fravær. En annen oppgave er å telle dagens beholdning i kantina, forteller Trond. 

Viktig å bidra

Tronds stilling er en såkalt varig tilrettelagt arbeidsplass (VTA). VTA er et arbeidsmarkedstiltak for personer som mottar uføretrygd eller trenger spesiell oppfølging.   

– Jeg mener at jeg har noe i arbeidslivet å gjøre, og det betyr veldig mye for meg  å ha en arbeidsplass å gå til. Hadde jeg ikke hatt denne jobben, vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort. Dagene hadde blitt veldig, veldig lange. Det jeg ikke får i lønn, det får jeg i glede, forteller Trond. 

Til tross for en rekke omorganiseringer hvor Trond flere ganger har vært bekymret for om han får beholde arbeidsplassen sin, har han nå vært ansatt ved Lister videregående skole (nå Eilert Sundt videregående skole) i seks år. Det er han veldig fornøyd med.

– Hovedgrunnen til at jeg liker å jobbe her, er at jeg kommer meg ut og treffer mennesker. Jeg kommer veldig godt overens både med kollegaene mine og elevene og lærerne på skolen. Samtidig er det viktig for meg å føle at jeg bidrar med noe og at jeg gjør en viktig jobb. Det er noe med det å føle seg verdsatt, og det gjør jeg virkelig på en liten arbeidsplass som dette, sier han.

At han er verdsatt, bekreftes av nærmeste kollega Eva Müller som jobber sammen med Trond i ekspedisjonen.

– Han letter masse av min arbeidsbyrde. Takket være Trond, kan jeg noen ganger trekke meg tilbake for å gjøre andre oppgaver som jeg ikke rekker, når jeg sitter i ekspedisjonen. Det er veldig fint å ha ham her, forteller hun.  

Får stadig flere oppgaver

Arbeidsleder Wenche Olsen Aamodt er enig. Selv om det ikke var hun som ansatte Trond, har han vært like viktig som resten av personalgruppa hun overtok ansvaret for. I tråd med VTA-ordningens mål om at det skal være et tilpasset arbeidstilbud med tilrettelegging og oppfølging, har Tronds arbeidshverdag gradvis endret seg. 

– Trond har fått stadig nye oppgaver, som han utfører veldig godt. Vi har gjort noen tilpasninger underveis. En av dem var å flytte Trond fra et kontor og ut i resepsjonen, slik at han kunne hjelpe dem som kommer med henvendelser. På et tidspunkt merket vi imidlertid at mange begynte å henvende seg til den personlige assistenten hans i stedet for Trond. Da valgte vi å flytte assistenten til et annet rom, slik at Trond heller kunne tilkalle BPA-en ved behov. Det fungerte veldig bra, sier hun.

For Aamodt er det en selvfølge å legge til rette for at Trond skal trives også i fremtiden. 

– Snart skal de videregående skolene i området omorganiseres igjen, og vi skal flytte inn i et helt nytt bygg. Da planlegger vi også en plass til Trond i ekspedisjonen.    

Hvor viktig er det for dere å ha ham med videre?

– Det er veldig viktig. Han er en av oss. Han er med på det sosiale og er en naturlig del av personalgruppa.

Vil kutte antall plasser

Det er NAV som har ansvaret for tildeling og oppfølging av VTA-plasser. I Tronds tilfelle har dette samarbeidet vært helt uproblematisk, men det er ikke alltid at alle som ønsker det, får en VTA-plass. Ofte handler det om at det ikke finnes nok plasser å ta av. De fleste VTA-plasser finnes i skjermet virksomhet, enten i kommunens egne dagtilbud for yrkeshemmede eller i tiltaksbedrifter på oppdrag fra NAV. Noen VTA-plasser, slik som Tronds, opprettes også i ordinære bedrifter. Aamodt mener flere arbeidsgivere burde få muligheten.

– Jeg synes det er forferdelig synd på alle dem som venter i kø på VTA-plasser.

Trond Rosåsen

– Det er mange flere arbeidsplasser som kunne tatt imot personer med nedsatt funksjonsevne. Selv om de har en funksjonsnedsettelse, kan de likevel være fullstendig arbeidsføre i mange stillinger, sier hun.

Derfor synes både hun og Trond at det er synd at regjeringen vil kutte fremfor å øke antall VTA-plasser.

– Jeg synes det er forferdelig synd på alle dem som venter i kø på VTA-plasser, sier Trond.

– Alle ønsker jo en ordinær jobb, men for meg som ikke har noe særlig utdanning, har dette vært en kjempefin ordning. Jeg er i jobb, og selv om jeg ikke får betalt, føler jeg meg likevel verdsatt, forteller han. 

 

 

Dette mener CP-foreningen om VTA

For mange med CP er varig tilrettelagt arbeid (VTA) et godt og egnet arbeidsmarkedstiltak. Det er viktig at satsingen på arbeidsmarkedstiltak også innebærer en styrking av VTA.
CP-foreningen ønsker ikke at satsingen på ordinære arbeidsmarkedstiltak skal gå på bekostning av varige tilrettelagte arbeidsplasser.

I dag er det venteliste på VTA-plasser. Derfor vil CP-foreningen at det skal legges til rette for flere plasser enn det er budsjettert for i 2017.
Vi vil også arbeide for at innholdet i VTA-ordningen skal styrkes ved at arbeidsoppgavene i større grad tilpasses bedre den enkeltes funksjonsevne. Det må være brukers behov som avgjør om VTA i skjermet eller ordinær virksomhet er det beste.

I likhet med FFO og andre organisasjoner er CP-foreningen skeptisk til å overføre det økonomiske ansvaret for varig tilrettelagt arbeid fra staten til kommunene. Det har vært bred enighet om at arbeid er et statlig ansvar, og arbeid til personer med VTA/VTO bør likestilles med annen arbeidsrettet innsats. Hvis kommunene får ansvaret for arbeidsmarkedstilbudet til den gruppen som står lengst fra arbeidslivet, frykter vi at tilbudet må konkurrere om bevilgninger i hardt pressede kommunebudsjetter.

Kilder: CP-foreningens program 2016–18, CP-foreningens merknad til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget i forbindelse med fremleggelse av forslaget til statsbudsjett for 2017, FFOs krav til statsbudsjett 2017 (trykt november 2015)